Redigerer Rødmaskehornravn (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Southern ground hornbill landing (7913321272).jpg|miniatyr|venstre|Rødmaskehornravn (hann)]]

Rødmaskehornravn er en stor [[standfugl]] på cirka {{nowrap|90–100 cm}}. Hannene veier omkring {{nowrap|3 459–6 180 g}}, hunnene cirka {{nowrap|2 230–4 580 g}}. [[Fjærdrakt]]en er sort med hvite [[primærfjær]]. Vingene er brede og [[håndsvingfjær]]a fri. Hannene har rød bar hud rundt øynene og nedover halsen, samt rød strupepose som kan blåses opp. Det enorme [[nebb]]et er langt og har et karakteristisk ekstra hornlag ([[hjelm (anatomi)|hjelm]]) på den innerste delen av overnebbet. Hunnene har en blå flekk på strupeposen, og det ekstra hornlaget på overnebbet er ikke like markant.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

Rødmaskehornravn søker til fuktigere [[habitat]] enn blåmaskehornravnen. Arten holder til i det østre og sørsentrale [[Afrika]], der den trives i lett skog og [[savanne]], i høyder opp til {{nowrap|3 000 [[moh]]}} i de østre delene av utbredelsesområdet. Den frekventerer også [[gressland]] med flekkvise skogholt. Rødmaskehornravnen lever i hovedsak av [[leddyr]], som [[gresshopper]], [[biller]], [[skorpioner]] og [[termitter]]. I tørketiden eter den også [[larver]], [[snegler]], [[frosker]] og [[padder]], av og til også større byttedyr som [[slanger]], [[øgler]], [[rotter]], [[harer]], [[ekorner]] og [[skilpadder]].<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

Arten [[hekking|hekker]] i perioden [[september]]–[[desember]]. Hekkingen foregår kooperativt, i det et dominant par assisteres av andre voksne og unge umodne fugler som forsvarer et territorium. Redet legges til et hulrom, hovedsakelig i et stort tre eller steinformasjoner. Hannen bringer byggematerialet til redet, som gjerne er fôret av tørt løv og lignende. Inngangen til redet forsegles ikke. Hunnen legger to [[fugleegg|egg]], av og til kun ett, men sjelden tre. Eggene legges med et intervall på {{nowrap|3–5}} dager og [[inkubasjon]]en tar omkring {{nowrap|37–43}} dager. Den dominerende hunnen ruger eggene, mens hun mates av gruppemedlemmene. Eggene klekker asynkront, og de nyklekte kyllingene har rosa skinn, som etter cirka tre dager begynner å mørkne for å bli sort. Kylling nummer to vil normalt sulte ihjel i løpet av ei uke, sjelden opp mot en måned. Kyllingen blir matet av gruppemedlemmene {{nowrap|4–9}} ganger daglig. Den blir flygedyktig etter cirka 86 dager, men den blir sammen med foreldrene til den er voksen.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>