Redigerer Rødglente (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Rotmilan (15518942940).jpg|miniatyr|venstre|Glentas hode er dekket av gråhvite [[fjær]] med mørkere islett. Øynene har lysegul eller røykgrå [[regnbuehinne|iris]]. [[Nebb]]et er gult og den karakteristiske kroken ytterst i varierende grad mørkere. Nebbroten er dekket av gul [[vokshud]].]]
[[Fil:Red Kite - Catalonia - Spain MG 5333 (24587338854).jpg|miniatyr|venstre|Glenta har ei [[kamuflasje]]farget [[fjærdrakt]], med innslag av rustrødt på oversiden, og kløfet [[stjert]].]]
Glenta er en stor fugl som blir cirka {{nowrap|60–72 cm}} lang og har et [[vingespenn]] på cirka {{nowrap|143–171 cm}}. Hunnen blir størst og veier typisk {{nowrap|960–1 600 g}}, mens hannen typisk veier {{nowrap|757–1 221 g}}. [[Ssp]]. ''fasciicauda'' blir noe mindre og er mørkere enn [[nominatform]]en, men den er trolig utryddet.<ref name="Hille & Collar (2009)"/><ref name="Orta, Christie & Garcia (2018)"/> Det er også reist spørsmål ved om ''fasciicauda'' faktisk er et gyldig [[taxon]].<ref name="Hille & Collar (2009)"/>

[[Fjærdrakt]]en er rødlig brun med mørkere brune kontraster. Hodet er tilnærmet hvitt eller gråhvitt, og det karakteristiske krummede [[nebb|ørnenebbet]] er gult med nærmest sort krok ytterst. Øynene har lysegul eller røykgrå [[regnbuehinne|iris]]. Buken er lysebrun til beige mot [[gump]]en. [[Håndsvingfjær]]a er mørk brune (nærmest sorte), og det er to karakteristiske hvite flekker på [[vinge]]nes underside like bak håndsvingfjæra. [[Stjert]]en er tilnærmet hvit på undersiden og kløftformet. De undere [[ekstremitet]]ene er fjærkledde ned mot foten og relativt korte, men kraftige. [[fot (kroppsdel)|Føttene]] og [[tå|tærne]] er dekket av gul skjellhud. Tærne er utrustet med forholdsvis korte og beskjedne [[dolk]]elignende sorte [[klo|klør]].<ref name="Orta, Christie & Garcia (2018)"/>

Arten trives i åpent [[skog]]landskap, inkludert variert [[kulturlandskap]] med blandet skog og [[jordbruk]]sland, [[eng]]er og [[lynghei]]er med mer. Den er mest vanlig i landskap opp til middels høyde, men i [[Marokko]] opptrer den i skoglandskap opp mot {{nowrap|2 500 moh}}. Om vinteren blir den mer vanlig i åpne landskap, som i regulære [[åker]]landskap, åpen [[ødemark]] og [[våtmark]]sområder.<ref name="Orta, Christie & Garcia (2018)"/>

Nominatformen er utbredt fra det sørlige [[Sverige]] og østover til [[Ukraina]] og det sørvestre [[Russland]], og sørover gjennom [[Sentral-Europa]] og [[Middelhavslandene]] til [[Storbritannia]] (naturlig i [[Wales]], gjeninnført til [[Skottland]] og [[England]]); kanskje også [[Kaukasus]] og [[Kanariøyene]]. Ssp. ''fasciicauda'' var utbredt på øygruppen [[Kapp Verde]], men regnes nå som utryddet.<ref name="Orta, Christie & Garcia (2018)"/> Utryddelsen skyldes i hovedsak forgiftning av åtslene fuglene lever av og generell forfølgelse.<ref name="Hille & Collar (2011)"/> En nært forestående utryddelse var alt klart i 1999, da man kun fant to eksemplarer der.<ref name="Hille & Thiollay (2000)"/>

Glenta eter det meste, men spesielt [[åtsel|åtsler]] og små til mellomstore [[pattedyr]] og andre [[fugler]]. Som åtseleter er arten svært utsatt for [[forgiftning]]er. Åtslene inkluderer det meste, også trafikkdrepte dyr. Dietten varierer imidlertid med den lokale tilgangen og årstiden. I [[hekketid]]en er behovet for mat betydelig større.<ref name="Orta, Christie & Garcia (2018)"/>

Hunnen bygger et forholdsvis lite [[reir]] i toppen av høye [[tre|trær]]. Reiret består av pinner, kvister og gjerne [[papir]] og [[tøy]]rester som hun finner. Hun overtar gjerne også andres rovfuglreir.<ref name="Orta, Christie & Garcia (2018)"/>

Leggingen tar til i slutten av [[Mars (måned)|mars]] og holder på til i begynnelsen av [[mai]]. Hunnen legger typisk {{nowrap|1–4}} [[fugleegg|egg]], normalt to, av og til tre. Eggene legges med en interval på tre dager. Inkubasjonen tar {{nowrap|31–32}} dager og blir i hovedsak gjort av hunnen. Det er også hunnen som steller med og mater avkommet etter klekking. Avkommet er dunkledd og får full fjærdrakt etter cirka {{nowrap|50–60}} dager, men fuglen(e) mates av foreldrene i ytterligere 2–3 uker etter at reiret er forlatt. Hunner blir kjønnsmodne etter cirka to år, mens hanner som oftest blir kjønnsmodne først etter cirka tre år.<ref name="Orta, Christie & Garcia (2018)"/>

[[File:Milvus milvus MHNT.ZOO.2010.11.80.15.jpg|thumb| ''Milvus milvus'']]