Redigerer Rådmann (avsnitt)

==Historie==

I eldre tider var en rådmann i blant annet Danmark og Norge et medlem av det råd som styrte en [[kjøpstad]], sammenlignbart med for eksempel et [[byråd]] i vår tid. [[Bergen]], [[Oslo]], [[Nidaros]] og [[Tønsberg]] hadde rådmenn fra byloven kom i 1276, og framover.<ref>Helle, Knut. Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til 1536. Bergen bys historie, bind 1, Bergen, 1982, side 450 - https://www.nb.no/items/ad38e8cddd16b9fd263d66d2b6df9f22?page=471&searchText=r%C3%A5dmenn</ref> [[Stavanger]] hadde rådmenn fra 1478 og framover.<ref>Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i eller i tilknytning til Stavanger 1400-1599, Stavanger, 2002, side 214 - https://www.nb.no/items/e8ec4492cf023b89973fe2b5023d4e1a?page=221&searchText=r%C3%A5dmenn</ref>

På 1800-tallet bestod [[magistrat]]en for [[Oslo|Christiania]] og [[Bergen]] av en borgermester og to rådmenn, og rådmennene var [[embetsmenn]]. Rådmennene fikk i 1894 tittelen borgermester. Rådmannstittelen kom tilbake i norsk sammenheng i 1923 da Christiania gav de syv kommunale administrasjonssjefene underlagt borgermesteren tittelen rådmann. 

Med de norske kommunestyrelovene av 1938 ble tittelen borgermester i byene endret til rådmann og [[herred]]skommunene fikk rett til å ansette rådmenn. Samtidig som tittelen rådmann ble brukt om ledere for administrasjonen i mange kommuner, fortsatte Oslo og flere andre store kommuner å betegne lederne for avdelinger i kommuneadministrasjonen som rådmenn; f.eks. var skolerådmannen leder for skoleetaten. 

Kommuneloven av 1992 tok i bruk den kjønnsnøytrale tittelen «administrasjonssjef» om stillingen som kommunens øverste administrative leder. I den store omarbeidelsen av kommuneloven i 2018 ble dette endret til [[kommunedirektør]]<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-22-83/KAPITTEL_4-1#%C2%A713-1|tittel=Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Kapittel 13. Administrasjonen - Lovdata|besøksdato=2019-04-23|verk=lovdata.no}}</ref>. De eldre titlene rådmann og administrasjonssjef kan i noen kommuner være beholdt, og det er fortsatt opp til hver enkelt kommune hvordan de vil betegne stillingen.<ref>{{SNL}}</ref> 

Kommunedirektøren skal ifølge nyeste versjon av kommuneloven (2018) § 13 «lede den samlete kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret eller fylkestinget gir.» Kommunedirektøren skal blant annet «påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Kommunedirektøren skal påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer, blir iverksatt uten ugrunnet opphold.»<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-22-83/KAPITTEL_4-1#%C2%A713-1|tittel=Kommuneloven § 13-1|besøksdato=2024-09-20|verk=Lovdata}}</ref> Det heter også at kommunedirektøren er ansvarlig for internkontrollen<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/lov/2018-06-22-83/§25-1|tittel=Kommuneloven § 25-1|besøksdato=2024-09-20|forlag=Lovdata}}</ref>.

I parlamentarisk styrte kommuner brukes gjerne tittelen kommunaldirektør om administrative ledere for byrådsavdelinger, det vil si kommuneadministrasjonens departementer, og underlagt den politiske ledelsen med byråder som politiske ledere for byrådsavdelingene. I disse kommunene er [[byrådet]] (formelt kommunerådet) det utøvende organet, og stillingen som rådmann har falt bort.