Redigerer Rådgivende provinsialstenderforsamlinger (Danmark) (avsnitt)

== Valgretten ==
Kongen utpekte syv medlemmer til hver forsamling. Disse kongevalgte skulle blant annet representere ''Den lærde stand'' (prester og universiteter). Dessuten utpekte kongen en ''kongelig kommissarius'', som deltok i møtene som regjeringens representant (på samme måte som ministrene deltar i Folketingets møter). 
 
Blant godseierne hadde ''sædegårdsejerne'' valgrett, og de var også valgbare.

Bøndene (de ''mindre landejendomsbesiddere'') hadde valgrett når de eide minst fire [[hartkorn|tønner hartkorn]] eller festet minst fem tønner hartkorn. Til valgbarhet krevdes det dobbelt så mye jord. (I en del valgdistrikter valgte bøndene proprietærer og andre som ikke hørte til bondestanden).

I København hadde borgere med en eiendomsverdi på 4&nbsp;000 [[riksdaler]] stemmerett, mens valgbarhet krevde den dobbelte eiendomsverdi. (Det vakte oppsikt at 73 brennevinsbrennere i København var valgbare ved det første valget mens kun én av hovedstadens professorer var valgbar i 1834).

I kjøpstedene hadde borgere med en eiendomsverdi på 1&nbsp;000 riksdaler stemmerett, mens valgbarhet krevde den dobbelte eiendomsverdi.

Valgrettsalderen var på 25 år, mens man først ble valgbar når man var fylt 30 år. Jøder hadde stemmerett, men var ikke valgbare. (Det ble valgt jøder som hadde konvertert til kristendommen).

I alt var det bare 32&nbsp;000 stemmeberettigede velgere, eller 2,8 % av befolkningen.