Redigerer Quinqueremen fra Venezia (avsnitt)

== Quinqueremen ==
I 1525-26 presenterte den kjente mesterbyggeren Fausto av gresk opprinnelse som hadde vunnet stor anerkjennelse ikke bare som en skipskonstruktør, men også som en [[humanist]], en modell for de andre skipsbyggerne og [[doge]]n av republikken Venezia. Dogen hadde kommet til konferansen mellom autoriteter innenfor skipsbygging om hvilken skipstype man skulle velge for republikkens fremtidige behov. Fausto hadde studerte de antikke skriftene og mente å ha funnet oppfinnelsen for den opprinnelige ''quinqueremen'' fra [[Romerriket]]s ære. Dessuten hadde han skaffet seg meget god innsikt i skipsbygging og åresystem gjennom samtaler med ulike representanter fra store deler av Europa. Med sitt forslag og en utsøkt modell ville han overtale dogen og rådsforsamlingen av Venezia til å gi hans prosjekt en sjanse.

Ekspertene fra arsenalet godkjente forslaget etter å ha observerte hvilken potensialitet det planlagte skipet ville ha, men stilte seg tvilende til det nye arrangementet med fem årer per gruppe for å kunne ha de samme presentasjoner som en vanlig krigsgalei. Fausto argumenterte med at det vil være bedre enn galeien med årene arrangert etter systemet ''[[a terzaruolo]]'' med tre årer per gruppe. Han ønsket å improvisere åresystemet ''alla sensile'' og samtidig får et større fartøy som kunne kopiere de beste egenskaper av en ''galea sottil'', den vanlige galeitypen for krig.

Det ble besluttet å reservere en [[dokk]] for prosjektet i arsenalet etter forslaget var godkjent, men det ble besluttet at skipet skulle kappes med en vanlig galei. Det ble sjøsatt i april 1529 og gjort i stand for det planlagte kappløpet. Den kjente historikeren Sanuto observerte det nye skipet den 21. mai 1529 på vei fra arsenalet, og anslo lengden på det til 28 passo, over tre passo mer enn den største krigsgaleien. Sanuto så hvor godt skipet oppført seg under egne drift til tross for størrelsen. Den 23. mai skulle kappløpet finne sted utenfor [[Lido di Venezia]], og Sanuto var et levende vitne ovenfor den største begivenheten for byens innbyggerne på lengre:
{{sitat|Therefore after vespers His Serenity [the Doge] invited all the ambassadors... and with boats and accompanied by many nobles went to the castle... where seats had been prepared under cover from the sun. And there were an infinite numbers of boats outside the two castles and throughout the canal, and today some gondolas have been paid eight or ten lire just to see such a thing. I saw many ladies in boats, and the Procuratori, and finally the Most Reverend Cardinal Pisani with the Archbishop of Nicosia... Now at the hour fixed, when the signal was given, the said galleys came rowing, racing one with the other, and in front rowed the trireme «Cornera», but when they had almost arrived at the castles the quinquereme was on the outside, and the «Cornera» hugged the land so close that the quinquereme passed it in front of His Serenity and so came ahead rowing as far as San Marco, with so many boats in the canal, and sails of large barks and fishing boats that it seemed like a armada. It was most beautiful to see. This quinquereme has great power in its oares, but is little ahead of the other light galleys, so that Vettor Fausto the author who gave the design for it will be immortal. And afterwards, when the Doge had returned to San Marco, the said quinquereme galley went rowing up the Grand Canal as far as Cà Foscari where it turned around, but with very great difficulty because it was twenty-eight paces long, and more than three paces longer than the light galleys. There were a very great number of boats in the Grand Canal, and I there among them, and the celebration lasted till evening.}} (Engelsk oversettelse av Frederic Chapin Lane.)

Quinqueremen ble sendt til den venetianske marinen etter kappløpet ved Lido di Venezia. Skipet som ikke hadde et navn (venetianerne den gang bare gav midtertidige navner til galeier etter kapteinen eller kommandanten ombord) kjent for ettertiden, ble admiralskipet for Gerolamo de Canal som i begynnelsen var begeistret over det nye fartøyet. Admiralens rapporten viser at quinqueremen var meget raskt for sin størrelse, men at det fantes visse galeier som allikevel var raskere enn resten av flåten. Som seilskip vist skipet seg meget fenomentalt i sammenligning med de andre galeiene som over lengre avstander hadde lagt årene i hvilestilling og deretter tydde til seil. Fausto ønsket å bygge fem quinqueremer, og de Canal støttet dette med et forslag om å ha ti nye quinqueremer for marinen. Men han understreket at quinqueremen hadde vist seg kostbart under bygging og drift.

Om våren det neste året dro admiral de Canal ombord på flaggskipet sammen med flere andre galeier til [[Kreta]]. Underveis kom de ut for stormvær med hagl og isete regn. For å beskytte roere som satt meget utsatt på det åpne skipet hadde alle galeier med seg markiser eller solseiler mot regn og sol. Men på det store skipet våget ikke admiralen å reise solseilene for at roere skulle få ly, muligens fordi konstruksjonen var som en forstørret ''galea sottil'' man var lite vant med. I fjorten dager herjet stormen, og etterpå var besetningen av roere, ''ciurma'', meget utmattet og svekket med alvorlige [[frostskade]]r. Meget mange av roere hadde fått [[koldbrann]]. Meget mange dør ombord på skipet.

Quinqueremen ble sendt tilbake for at det skulle ombygges, og det ble ikke annet enn det enslige skipet med det unike årearrangementet. Men et høydepunkt med det eldre alla sensile-systemet var oppnådde, og den første forstørrede galeien kjent som ''galea bastarda'' i venetianske tjeneste var blitt en realitet. Erfaringene fra prosjektet skulle lede til byggingen av flere galeier med fire årer per gruppe med én roer mindre, de såkalte ''quadriremer'' som et mottrekk mot den spanske flåtens større ''galea bastarda'' bygd etter den vestlige metoden. Problemet med å reise solseil på quinqueremen ledet Fausto til å øke fribordet på de nye quadriremer.

Den enslige quinqueremen fortsatte i tjeneste for den venetianske flåten fram til 1544 eller 1551, deretter var den ikke mer nevnt fram til 1570. Ved utbruddet av den store krigen med Det osmanske riket mobiliserte venetianerne alle deres skipene og sendt ut flere eskadrer til Korfu i løpet av våren og sommeren 1570. En av disse eskadrene under ledelse av Marcantonio Colonna kom dit, og deretter over til Otranto. Etter den venetianske flåten var samlet, var hans flaggskipet beskrevet som en ''galia quinquerem''. Dette skipet hadde vært i opplag i tretti år.

Colonna til hans bestyrelse så hvordan de allierte ikke klarte å bli enig om den planlagte ekspedisjonen på 179 skip til Kypros, og mistet flaggskipet til et lynnedslag i [[Kotor]]. Med fare for egen liv klarte Colonna å berge alle roere fra skipet, som så brant opp på åpen sjø i november 1570. Men i det neste året skulle arvtagerne, de nye [[galeass]]er etter Faustos quinqueremen og quadriremer være med på å vinne det store [[slaget ved Lepanto]].