Redigerer Québec (by) (avsnitt)

== Historie ==
Québec er den nest eldste europeiske bosetningen i [[Nord-Amerika]] fortsatt i bruk, etter [[St. Augustine]] i [[Florida]] (opprinnelig spansk). Den ble grunnlagt av Samuel de Champlain i 1608<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200091|tittel=Geografisk leksikon|forlag=Cappelen|isbn=8202044448|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1980}}</ref> der det tidligere var en innfødt boplass kalt Stadacona. Navnet Canada refererer til denne boplassen (''kanata'' er et indiansk ord for landsby).

Québec ble okkupert av britene i 1629, og de holdt byen til 1632. Da byen igjen kom på franske hender, ble de omfattende festningsverkene påbegynt. Den franske kolonien «La Nouvelle France», Ny-Frankrike, lå nemlig i langvarig konflikt med de britiske koloniene langs østkysten av kontinentet.

Slaget på Abrahamsslettene (''Plaines d'Abram'') ble utkjempet utenfor Québecs murer under sjuårskrigen i 1759. Under dette slaget bekjempet britiske tropper, ledet av general [[James Wolfe]], den franske generalen Louis-Joseph de Montcalm, og inntok byen. I 1763 avsto Frankrike «Ny-Frankrike» (''Nouvelle France'') til Storbritannia.

I løpet av den amerikanske revolusjon ble garnisonen i Quebec angrepet av amerikanske tropper i slaget om Quebec (1775). Amerikanerne tapte slaget, og med det også håpet om at Canada også ville gjøre opprør mot britene.

Generalmajor Isaac Brook forsterket byens murer og bygde et artilleribatteri før den britisk-amerikanske krigen i 1812.

Quebec var Canadas hovedstad fra 1859 til 1865, og med det den siste hovedstaden før [[Ottawa]].