Redigerer Qing-dynastiet (avsnitt)

== Mandsjuinvasjonen ==
{{utdypende|Mandsjuinvasjonen av Kina}}
Mandsjufolket var en gruppe som nedstammet fra det [[tungusiske språk|tungusiske]] [[Jursjenerne|Jursjen-folket]] som i sin tid hadde grunnlagt [[Jin-dynastiet (1115-1234)|Jin-dynastiet]], etterfølgerdynastiet etter [[Liao-dynastiet|Liao-]] og den nordlige halvdel av [[Song-dynastiet]] i Nord-Kina. Mandsjuene bebodde det området som senere ble gitt navnet [[Mandsjuria]], mer nøyaktig dagens provinser [[Heilongjiang]], [[Jilin]] og [[Liaoning]].

Mandsjuene i nord hadde lenge vokst i styrke og hadde holdt et interessert øye med de opprørene som utløste skjelvinger i det store Ming-riket. De grep sjansen da urolighetene var særlig store og sendte sin invasjonshær. Til å begynne med ble de holdt stangen ved [[Den kinesiske mur|Den store mur]], men ble snart sluppet gjennom porten i [[Shanhaiguan|Shanhai-passet]] av ming-generalen [[Wu Sangui]] som var kommet til at et forbund med mansjuene var det eneste håpet for å nedkjempe [[Li Zicheng]]s bondeopprørere som da truet selve hovedstaden [[Beijing]]. Li klarte å vinne makten i Beijing, og den siste Ming-keiseren begikk selvmord ved å henge seg i et tre over [[Den forbudte by]]. Mandsjuene og deres nye allierte general Wu var snart fremme i Beijing, og klarte raskt å tilføre bondehæren et avgjørende nederlag, og den [[6. juni]] [[1644]] marsjerte de inn i Ming-hovedstaden og gjorde den til residensby for sin egen hersker. De gav sitt eget styre navnet '''Qing'''. To mansjuprinser og general Wu Sangui forfulgte opprørslederen Li Zicheng til [[Hunan]], der han ble slått ihjel av bøndene i oktober 1645.

I lister over kinesiske keisere forekommer tidvis Li Zicheng som den første keiser i Qing-dynastiet. Men dette er en feilaktighet på grunn av tre viktige forhold: For det første var han slett ingen mandsju, men en kinesisk opprører fra Shaanxi. For det annet var hans effektive regjeringstid bare på omkring én måned (april-mai 1644). For det tredje kalte han selv sitt «dynasti» for [[Shun-dynastiet]] da han gjorde seg selv til keiser Chuǎng Wáng.