Redigerer Pytheas fra Massalia (avsnitt)

== Sjøreisen ==
=== Oldtidens sjøreiser ===
Ifølge [[Herodot]] ga [[farao]] Nekho 2.<ref>Jansen, Herman Ludin: «Nekho 2.» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 22. august 2023 fra [https://snl.no/Nekho_2.]</ref> rundt 600 f.Kr. noen [[Fønikia|fønikiske]] [[sjøfolk]] i oppdrag å utarbeide en [[guidebok|reisefører]] eller [[logg]]bok til hjelp for sjøfarendes [[navigasjon]], en beskrivelse av havner og [[landemerke]]r med anslått innbyrdes distanse, av elver og om de eventuelt var seilbare. En slik veiviser ble på gresk kalt en ''periplus'' («omseiling»), og det kom etter hvert flere.<Ref>[https://books.google.no/books?id=pIJLJSYFogUC&pg=PA40&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Yuval Shahar: ''Josephus Geographicus: The Classical Context of Geography in Josephus'']</ref> Pytheas' reiseskildring var ingen ''periplus'', men en helt annerledes omfattende skildring av seilasen, en detaljert førstehåndsskildring med et mylder av [[astronomi]]ske, [[geografi]]ske, [[biologi]]ske, [[oseanografi]]ske og [[etnografi]]ske beskrivelser. Det regnes i dag som et dokument av betydelig vitenskapelig betydning.<ref>[https://www.worldhistory.org/article/1078/on-the-ocean-the-famous-voyage-of-pytheas/ Thomas S. Garlinghouse: ''On the ocean: the famous voyage of Pytheas'', 14. juli 2017]</ref> 

Pytheas' beretning ''På havet'' (Περι του Ωκεανου) er dessverre gått tapt, men delvis kjent takket være utdrag, [[sitat]]er og parafraser hos senere forfattere. Men ingenting erkjent om reiseruten eller reisens hensikt.<ref>[https://bmcr.brynmawr.edu/2022/2022.08.14/ José Leonardo Sousa Buzelli: ''Pytheas of Massalia: texts, translation, and commentary'', 14. august 2022]</ref> Pytheas oppfattet ''pritani'' som betegnelsen innbyggerne på [[de britiske øyer]] brukte om seg selv.<ref>[https://www.jstor.org/stable/20557171 John T. Koch: ''New thoughts on Albion, Iernē, and the Pretanic Isles'', 1986]</ref> [[Diodorus Siculus]] kalte Storbritannia for ''Pretannia'' og beboerne for ''pretanni''.<ref>[https://www.worldhistory.org/article/1078/on-the-ocean-the-famous-voyage-of-pytheas/ Thomas S. Garlinghouse: ''On the ocean: the famous voyage of Pytheas'', 14. juli 2017]</ref>  Med forskyvningen fra P i [[keltiske språk|keltisk]] til B, ble det hos [[Strabon]] til ''Britannikí'' (Βρεταννική), en gresk forvanskning av [[kelter]]nes eget navn på landet, ''Ynys Prydein''.<ref>[https://greekreporter.com/2023/07/02/pytheas-of-massalia-the-first-greek-to-reach-britain-and-the-arctic/ Nick Kampouris: ''The First Ancient Greek to Reach Britain and the Arctic'']</ref> der ''ynys'' betyr «øy»<ref>[https://www.wordsense.eu/ynys/ walisisk: ''ynis'']</ref> (jfr [[latin]] ''insula''), og ''Prydain'' fremdeles er det [[walisisk]]e navnet på [[Storbritannia]].<ref>[https://geiriadur.uwtsd.ac.uk/index.php?page=ateb&term=prydain&direction=we&type=all&whichpart=exact&search=#ateb_top ''Prydain'' = Storbritannia; ''Welsh-English dictionary'']</ref> 

I tillegg til tittelen ''På havet'' er tittelen ''Jordens beskrivelse'' kjent, men muligvis dreier det seg om ett og samme skrift, eller Pytheas skrev en vitenskapelig og en filosofisk beretning, heller enn en reiseberetning. Historikeren Timaeus, som ofte siteres av [[Plinius den eldre]], menes å ha hentet en rekke opplysninger direkte fra Pytheas, og astronomene [[Eratosthenes]] og [[Hipparkhos]] baserte seg på utsagn fra ham, som det fremgår av [[Polybios]]' kritikk 200 år senere. Nå er skriftene til Timaeus, Eratosthenes og Hipparkhos tapt, og det samme gjelder Polybios' bøker med kritikk av Pytheas. Det meste som er kjent om Pytheas, stammer derfor fra Strabon, 300 år etter Pytheas, og han er kjent for å slurve når han siterer noen. Ikke bare gjenga han Polybios' skarpe anklager mot Pytheas, men la også til sine egne fordommer.<ref>[https://collections.dartmouth.edu/arctica-beta/html/EA15-57.html Eloise McCaskill: «Pytheas», ''Encyclopedia Arctica'']</ref> Dagens historikere mener at Pytheas' reise både var mulig og sannsynlig, og det virker som Polybios' og Strabons motvilje i stor grad skyldes faglig misunnelse.<ref>[https://www.worldhistory.org/article/1078/on-the-ocean-the-famous-voyage-of-pytheas/ Thomas S. Garlinghouse: ''On the ocean: the famous voyage of Pytheas'', 14. juli 2017]</ref> 

Pytheas var ikke den første som seilte i nordiske [[farvann]]. Handelen mellom [[Gallia]] (Det galliske [[Frankrike]]) og Storbritannia var allerede godt etablert, fiskere og andre seilte til [[Orknøyene]] og sydlige Norge. På 300-tallet f.Kr. nevner den romerske forfatteren [[Avienus]] en tidlig gresk sjøreise som kanskje ble gjennomført på 500-tallet f.Kr.<ref>[https://topostext.org/work/751 Avienus: ''Ora maritima'']</ref>

=== Reiseruten ===
Reisens utgangspunkt er ukjent. [[Kartago|Kartagerne]] hadde stengt [[Gibraltarstredet]] for alle skip fra andre nasjoner. Noen historikere mener derfor at Pytheas må ha reist over land til elvemunningen av [[Loire]] eller [[Garonne]]. Andre kan også ha holdt seg tett mot land og kun seilt om natten. Det er også mulig at han dro fordel av et midlertidig fravær av blokaden som er kjent å ha funnet sted i det tidsrommet Pytheas reiste.{{tr}}

[[Cornwall]] var et område av interesse på grunn av [[tinn (grunnstoff)|tinnforekomstene]]. Pytheas' egen beretning om besøket er tapt, men Diodorus gir en levende beskrivelse av cornisk tinnutvinning som bare kan stamme fra Pytheas.<ref>[https://cornwallyesteryear.com/iktis-the-ancient-cornish-tin-trade-by-craig-weatherhill/ Craig Weatherhill: ''The Ancient Cornish Tin Trade'']</ref>
Etter oppholdet i Cornwall er det sannsynlig at Pytheas seilte nordover langs kysten av [[Wales]]. Han kan ha besøkt [[Isle of Man|Man]] før han fortsatte langs den skotske vestkysten og passert [[Hebridene]].<ref>[https://www.worldhistory.org/article/1078/on-the-ocean-the-famous-voyage-of-pytheas/ Thomas S. Garlinghouse: ''On the ocean: the famous voyage of Pytheas'', 14. juli 2017]</ref> 

Det har vært spekulert om Pytheas istedenfor Norge seilte til [[Island]] ettersom han mente at Thule var en øy. Men seilasen fra Shetland til Island er betydelig lengre, og Island var ubebodd inntil [[landnåmstiden]], mens Pytheas forteller at han møtte et jordbruksfolk i Thule. Disse spiste frukter og [[treske]]t kornet i hus, og i stedet for [[vin]] laget beboerne seg drikke av korn og [[honning]], det vil si en form for [[mjød]]. [[Romerriket|Romerske]] krønikere nevner rundt [[100 f.Kr.]] et land langt mot nord ved navn «Dumna» som har blitt tolket som Dønna.

=== Beskrive det ubeskrivelige ===
Pytheas fortalte at han ble vist det stedet hvor solen gikk for å sove, og han noterte at solen i Thule bare viste seg i to eller tre timer. En dag lengre nord var det bare hav. Strabon sier: «''Pytheas forteller også om vannet rundt Thule og av de steder hvor land i egentlig mening ikke lenger eksisterer, verken sjø eller luft, men en blanding av disse tingene, som en «vann-lunge»...hvor man verken kan gå eller seile.''» Thomas Browne (1605-82)<ref>[https://www.britannica.com/biography/Thomas-Browne «Thomas Browne», ''Britannica'']</ref> tolket begrepet «vannlunge» som bevis for at Pytheas hadde nådd nordlige farvann.<ref>[http://www.strangehistory.net/2010/10/25/pytheas-and-the-mysterious-marine-lung/ ''Pytheas and the marine lung'']</ref> Andre mente det heller hørtes ut som [[maneter]],<ref>[http://thedabbler.co.uk/2015/07/phantom-libraries-part-3-the-sealed-museum-of-sir-thomas-browne/ Jonathan Law: ''The Sealed Museum of Sir Thomas Browne'']</ref> men det kan ha vært Pytheas' forsøk på å beskrive issørpe<ref>Eidnes, Hans: ''Hålogalands historie'', Trondheim 1943, s. 38-39</ref> som dannes på utkanten av [[drivis]]. 

[[Plinius den eldre]] forteller at «''Pytheas forteller at gutonene, en stamme i [[Germania]], befolker kysten av en elvemunning ved en sjø ved navn Mentonomon, (...) én dags seiling fra dette området, ligger øyene Abalus hvor rav blir kastet opp av bølgene om våren, det er en utsondring av sjøen i en konsentrert form; som eierne av dette [[rav]] også benytter som en form for [[brensel]], og selger det til sine naboer, [[teutoner]]ne.''» Stedet har vært utlagt som [[Helgoland]] eller østkysten av [[Jylland]]. Men disse områdene er fattige på rav. Derimot finnes det rav på yttersiden av [[de vestfrisiske øyene]], og fra Plinius er det kjent at så var tilfelle i antikken. Historikerne var uenige, for Johannes Steenstrup mente at Pytheas kom til munningen av [[Weser]], mens Gudmund Schütte mente at han nådde den kimbriske halvøy. Sophus Müller at han nådde til Nordsjøens sørlige kyster, og at hans rav-øy var et sted på kysten av Jylland.<ref>[https://tidsskrift.dk/geografisktidsskrift/article/view/46967/58386 Professor H.P. Steensby: «Pytheas fra Massilia og Jyllands Vestkyst». ''Geografisk Tidsskrift'', bind 24 (1918)]</ref>