Redigerer Pythagoreion (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Heraion of Samos 3.jpg|thumb|left|Levningene av Heraion.]]
Pythagoreion er en befestet havneby i antikken, liggende på et område ved nordøstkysten av øya som er definert av fjellene rundt. Heraion, et tempel for gudinnen [[Hera]], står rundt 6 km unna byen, men var uløselig knyttet til den.<ref name="unesco"/> De eldste funnene går tilbake til [[neolittisk tid]], i steinalderen fra rundt 4000-tallet f.Kr., men selve bosetningen begynte på 900-tallet f.Kr. da [[jonere]] fra det greske fastlandet slo seg ned. På 500-tallet f.Kr. hadde Samos blitt betydelig sjøfartsmakt i det østlige Middelhavet med nære handelsforbindelser med Anatolia og det greske fastlandet, og sterk nok til å opprette handelskolonier på kysten av [[Jonia]], i Trakia, og vest i Middelhavet.<ref name="unesco"/>

For å frakte vann til byen ble det gravd en tunnel som er 1 063 meter lang på 500-tallet f.Kr. Eupalinos’ tunnel er den andre kjente tunnelen i historien som ble gravd fra begge ender og den første med en metodisk tilnærming for å klare det.<ref name="worldheritagesite"> [https://www.worldheritagesite.org/list/Pythagoreion+and+Heraion+of+Samos «Pythagoreion and Heraion of Samos»], World Heritage Site''</ref> På gresk kalt for αμφίστομον, ''amfistomon'', «ha to åpninger». Den andre var [[Hiskias tunnel]] i Jerusalem. Hensikten med tunnelen var at den skulle fungere som en [[akvedukt]].<ref name="WaterSupply">Angelakis, Andreas Nikolaos; xMays, Andreas Nikolaos; Koutsoyiannis, Demetris (2012): [https://books.google.ca/books?id=WxXu83RxSNwC&pg=PA264&dq=Eupalinos+aqueduct&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwizlNCVqJ3MAhWmtoMKHSZeDwQQ6AEIJjAC#v=onepage&q=Eupalinos%20aqueduct&f=false ''Evolution of Water Supply Through the Millennia'']. IWA Publishing, ISBN 9781843395409, . s. 85–87, 264, 355, 407.</ref> Ingeniøren bak tunnelen var [[Eupalinos]] fra [[Megara]]. Det er kjent ved at [[Herodot]]os omtalte den og oppga Eupalinos som dens arkitekt.<ref> Herodotos: Historier, 3,60</ref> Ettersom akvedukten var underjordisk var den ikke lett å oppdage av fiender og skaffet byen ferskvann selv under en beleiring.

Heraion, det store tempelet for Hera, har sin opprinnelse i et tidligere tempel på 700-tallet f.Kr. da det var et av de første greske templer som var hundre fot i lengden, ''Hekatompedon'', ἑκατόμπεδος, fra fraἑκατόν, «hundre» og πούς, «fot». Det vil si ca 30 meter. Det er ukjent om dette tempelet var omgitt av en [[peristyl]] av søyler, men det var nyskapende ved å være det første tempel som en dobbel rad med søyler i fronten. Dette tempelet ble erstattet av et nytt, et av de første enorme joniske templene, men som kun sto i tiår før det ble ødelagt av et jordskjelv. Etter dette ble et nytt tempel bygget i tidsrommet 535-522 f.Kr. med den største gulvflate for noe kjent gresk tempel, bygget omtrent 40 meter lenger vest.<ref name="worldheritagesite"/> Dens storstilt struktur målte 55,16 ganger 108,63 meter og omgitt av peristyl med 155 søyler, et av de eldste med den nye [[jonisk søyleorden]], rundt 20 meter høye.<ref name="unesco"/>

[[Fil:Antique Marble Relief of Pythagorion.jpg|thumb|Marmorreliff ved Pythagorion.]]
Byen var smykket med framragende statuer, noe som gjorde Samos til en av de store skulptursentrene i den joniske verden. Ofringer fra over hele den antikke verden ble gitt til Heras helligdom. Byen fortsatte å være en betydningsfull handelsby selv inn i [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] og [[Romerriket|romersk]] tid.<ref name="unesco"/>