Redigerer Pytagoras (avsnitt)

== Kilder og kildevurderinger ==
Pytagoras etterlot seg ingenting skriftlig som er kjent i dag, og det gjorde heller ikke hans elever og tilhengere.<ref name=TH65/> Allerede i samtiden skapte Pytagoras splid - han ble høyt elsket eller sterkt mislikt. Historiske kilder er ofte preget av dette, enten tenderer de mot å være [[hagiografi]]er, eller gjør narr av Pytagoras.  

De fem eldste kildene om Pytagoras er [[Xenofanes]], [[Heraklit]], [[Empedokles]], [[Herodot]] og [[Ion av Khios]], alle nære samtidige av Pytagoras. Alle disse nevner Pytagoras bare sporadisk.  Xenofanes gjør i et fragment narr av troen på [[sjelevandring]] i en historie om en person som ser en annen slå en hund og som ber mannen slutte med dette: «''Den du slår, har sjelen til min venn, jeg kjenner igjen stemmen.''» Senere kilder mente det dreide seg om Pytagoras. Heraklit omtaler Pytagoras som en mann med stor kunnskap, men også utsatt for kritikk og [[satire]].<ref name=CAH24/> 

[[Demokrit|Demokrit fra Abdera]], født omkring 460 f.Kr., skal ha skrevet et verk om etikk, kalt ''Pytagoras'', men dette verket er gått tapt.<ref name=CR58>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.58</ref> Fra byen Abdera i Nord-Hellas kjenner en også to sølvmynter fra omkring 430 f.Kr., der den ene siden har et portrett av en skjegget mann, omgitt av navnet Pytagoras. Myntbildet vitner om Pytagoras' status og er antagelig laget noen få tiår etter hans død.  

[[Moderatos fra Gades]] skrev et elleve-binds verk om pytagoreisk tenkning, hvor han forsøker å vise at senere pytagoreere ikke hadde fjernet seg langt i tenkesett fra grunnleggeren Pytagoras.<ref name=CR22/>

Tre viktige senere kilder er [[Diogenes Laertios]] (200 e.Kr.), [[Porfyrios]] (ca.230-304 e.Kr.) og [[Jamblikos]] (ca.230-330 e.Kr.). Alle tre levde altså mange hundre år etter Pytagoras. Verket ''Liv, lære og utsagn av kjente filosofer'' av Diogenes Laertios har et avsnitt om Pytagoras. Porfyrios bygger delvis på [[Dikaiarkhos]] (ca. 350-285 f.Kr.), en elev av Aristoteles, men ingen av Dikaiarkhos' skrifter er bevart.  

Både Porfyrios og Jamblikos var [[nyplatonisme|nyplatonikere]], og begge skrev biografier med tittel ''Livet til Pytagoras''. Porfyrios' sies å ha utlagt Pytagoras' filosofi «grunnleggende platonsk».<ref name=CR22>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.22</ref> Jamblikos skrev verket ''Om det pytagoreiske levesett''. De tre forfatterne omtaler alle Pytagoras som nær overmenneskelig, og omtalen blir mer og mer fantastisk fra den første til den tredje. Jamblikos' ''Livet til Pytagoras'', er beskrevet som «en hedensk parallell til Bibelen».<ref name=CR1/>

Aristoteles nevner ikke ofte Pytagoras, men derimot «de som kaller seg pytagoreere». Platon nevner Pytagoras bare én enkelt gang. Også andre forfattere ser ut til å unngå å nevne ham, som Empedokles og Herodot. Dette kan være et tegn på respekt, men også uttrykk for skepsis til ham og hans lære.<ref name=CHK16/>  

Mange skribenter har villet ta Pytagoras til inntekt for et spesielt syn, og bildet vi har av Pytagoras i dag, er preget av hvordan han ble tolket i ettertid, i lys av platonsk filosofi.<ref name=CR20>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.20ff</ref> Han er for eksempel framstilt både som frihetstilhenger og som [[tyrann]]. Moderne forskere som W.K.C Guthrie<ref>[https://archive.org/details/1919-guthrie-life-of-pythagoras/mode/2up Guthrie: ''Life of Pythagoras]</ref> og [[Walter Burkert]] har gjort en betydelig innsats for å forsøke å finne fram til den historiske Pytagoras, ved å gå tilbake til de eldste kildene.

De eldste kildene nevner ikke de matematiske resultatene Pytagoras skal ha kommet fram til.<ref name=CAH24/><ref name=TH65>[[#TH|T. Heath: ''A history of ...'']] s.65ff</ref>
Den delen av arbeidet hans så ikke disse som interessant. I det kjente verket ''History of Greek Philosophy'' skriver W.K.C Guthrie at senere kilder er så unisone i sin omtale av matematikeren Pytagoras, at her likevel må være en kjerne av sannhet.