Redigerer Pyrrolizidinalkaloider (avsnitt)

== Historie ==

Det har vært kjent en stund føre 1903 at [[landøyda]] 
Mange mistenkte nok før 1903 at planter som [[landøyda]] og arter i [[heliotropslekta]] var farlig.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s=7}} Men det var [[veterinær]]en og [[forsker]]en fra [[New Zealand]] med navnet [[John Anderson Gilruth]], som var den første til å bevise mistankene, om at landøyda gir [[kronisk sykdom|kronisk]] leversykdom.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 7 og 39}} Den første publiseringen var i [[1903]] og tittelen er «''Hepatic cirrosis affecting horses and cattle (so-called "Winton disease")''». 

Tidlig på [[1920]]-tallet var det en mistanke om at en andel av artene i [[svineblomslekta]] (''Senecio'' landøyda og [[landøydaslekta]] (''Jacobaea'') er utskilt fra svineblomslekta) kunne gi leverskader.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}}
Dette ledet til intens forskning, som bekreftet rundt [[1950]] at pyrrolizidinalkaloider fra svineblomslekta gir leverskader.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}} Ut ifra denne forskningen har det blitt lagd to påstander om giftigheten til pyrrolizidinalkaloider.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}} Altså at de er giftige for leveren, kreftfremkallende, også delvis er de [[mutasjon|mutagene stoffer]] og kan skade [[embryo]] og [[foster]] under svangerskap, når to betingelser er oppfyllt:{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}} 
* En dobbeltbinding mellom karbonatomene 1 og 2 (se figur øverst til høyre) må være til stede.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}}
* Hvis det er mulig, er begge [[hydroksid|hydroksidgruppene]] (OH-grupper) på necinet, som er en aminoalkohol, må ha tilkoblet en syre  på hver hydroksidgruppe.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}} Der de sykliske diesterene er spesielt giftige.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}}