Redigerer
Pupienus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == === Tidlige år === [[Fil:PupienusSest.jpg|thumb|left|[[Sestertius]] med Pupienus' profil.]] ''[[Historia Augusta]]'', et upålitelig verk med keiserbiografier fra denne perioden, framstiller Pupienus som et eksempel på forfremmelse via ''[[cursus honorum]]'' grunnet militær framgang. Verket hevder at han var sønn av en smed, deretter adoptert av Pescennia Marcellina (som ellers er ukjent), og som begynte sin karriere som en ''[[Centurion|centurio]] [[primus pilus]]'', deretter [[Tribun|''tribunus militum'']] før han ble ''[[pretor]]''.<ref>''[[Historia Augusta]]'', «Maximus and Balbinus», 5:1-8</ref> Han var faktisk en del av aristokratiet, skjønt fra de lavere delene, og ganske mulig nylig opprykket.<ref>Drinkwater, John (2005): «Maximinus to Diocletian and the Crisis» i: ''The Cambridge Ancient History: The Crisis of Empire, A.D. 193-337'', red. Alan K. Bowman, Peter Garnsey, Averil Cameron, s. 32</ref> Ettersom han kom fra den tidligere [[Etruskere|etruskiske]] byen [[Volterra]],<ref>Christol, Michel (1997): L'Empire romain du IIIe siècle : Histoire politique, Editions Errance, s. 114</ref> har det blitt spekulert om han kan ha vært sønn av [[Marcus Pupienus Maximus]], en [[Det romerske senatet|senator]] som kan ha vært det første medlem av hans familie som ble medlem av [[det romerske senatet]], og hans hustru Clodia Pulchra.<ref>Settipani, Christian (2000): ''Continuité gentilice et continuité familiale dans les familles sénatoriales romaines à l'époque impériale: mythe et réalité'', s. 120. Merk at denne spekulasjonen er basert på [[Onomastikk|onomastiske]] likheter og sannsynlighet.</ref> Pupienus’ karriere var imponerende og tjenestegjorde i en rekke betydningsfulle posisjoner i løpet av regjeringstiden til [[det severanske dynasti]] gjennom slutten av 100- og tidlig på 200-tallet. Det omfattet utnevnelser som prokonsul av de senatoriske [[promagistrat]]provinsene [[Bithynia et Pontus]], [[Achaea]], og [[Gallia Narbonensis]].<ref name="McMahon">McMahon, Robi (2001): ''Pupienus (238 A.D.) and Balbinus (238 A.D.)''</ref> Han ble senere utnevnt til keiserlig legat (''Legatus Augusti pro praetor'') til en av de germanske provinsene, mest sannsynlig etter hans første konsultid, ca. 207.<ref name="McMahon" /> I løpet av hans tid som guvernør var han ganske populær og oppnådde flere militære seirer over [[sarmatere]] og germanske stammer. I 234 under de siste årene av [[Alexander Severus]]’ styre ble han installert som konsul for andre gang. Det samme året ble han også utnevnt til Praefectus urbi (urban prefekt) for Roma og fikk et omdømme for å være streng, såpass at han ble upopulær blant Romas lavere klasser.<ref>Mackay. Christopher S. (2004): ''Ancient Rome: A Military and Political History'', Cambridge University Press, s. 268</ref> === Regjeringstid === Da [[Gordian I]] og hans sønn ble proklamert keisere i [[Africa (romersk provins)|Africa]] utnevnte senatet en komité på tjue menn, inkludert den eldre senatoren Pupienus, for samordne operasjoner mot [[Maximinus Thrax]] inntil Gordian og hans sønn kunne komme.<ref>Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 169</ref> Da nyheten om Gordians nederlag og død nådde Roma kom senatet sammen i et lukket møte i tempelet til Jupiter Capitolinus og stemte for to medlemmer av komiteen som med-keisere. Det ble Pupienus og [[Balbinus]].<ref name="McMahon" /> I motsetningen til situasjonen i [[161]] med [[Marcus Aurelius]] og [[Lucius Verus]], ble begge keisere valgt som [[Pontifex maximus|''pontifices maximi'']], yppersteprester med offisielle kulter. I henhold til [[Edward Gibbon]], som støttet seg på fortellingene til [[Herodianus]] og ''[[Historia Augusta]]'', var valgene av dem begge sensitive: {{Sitat|... sinnet til Maximus [Pupienus] var formet i en grovere form [enn den til Balbinus]. Med sitt mot og evner hadde han løftet seg selv opp fra den enkleste opprinnelse til de fremste posisjoner i staten og hæren. Hans seirer over sarmaterne og germanerne, nøysomheten i hans liv, og den stive upartiskheten i hans rettsvesen da han var prefekt for byen, ledet aktelsen til et folk hvis hengivenhet var engasjert til fordel for den mer godlynte Balbinus. De to kollegaene hadde begge vært konsuler... og, ettersom den ene var seksti og den andre syttifire år, hadde de begge oppnådd alderens fulle modenhet og erfaring.<ref>Gibbon, Edward: ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', bind I, s. 225</ref>}} Imidlertid manipulerte fraksjonene innenfor senatet, som hadde håpet å profittere fra tiltredelsen av Gordian, folket og [[pretorianergarden]] for å agitere for opphøyelsen av [[Gordian III]] som deres keiserlige kollega.<ref>Drinkwater, John (2005): «Maximinus to Diocletian and the Crisis» i: ''The Cambridge Ancient History: The Crisis of Empire, A.D. 193-337'', red. Alan K. Bowman, Peter Garnsey, Averil Cameron, s. 33</ref> Pupienus overlot den sivile administrasjonen av Roma i ansvaret til Balbinus, forlot han Roma en gang i slutten av april og marsjerte til [[Ravenna]] hvor han ledet kampanjen mot Maximinus, rekrutterte germanske hjelpetropper som hadde tjenestegjort under ham mens han var i [[Germania]]. Men da [[Maximinus Thrax]] ble myrdet av sine egne soldater rett utenfor [[Aquileia]], sendte han både Maximinus' tropper og sine egne tilbake til deres provinser (sammen med betydelige gaver) og vendte tilbake til Roma med sin nyervervede germanske livvakt.<ref name="McMahon" /> Balbinus hadde i mellom ikke greid å opprettholde orden i hovedstaden. Kildene antyder at Balbinus mistenkte at Pupienus med sin germanske livvakt ville fortrenge ham, og de bodde snart i ulike deler av keiserpalasset.<ref>Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay,'' s. 171</ref><ref name="Canduci">Canduci, Alexander (2010): ''Triumph and Tragedy'', s. 64-65</ref> Det betydde at de var utsatt for fare fra misfornøyde elementer i pretorianergarden som mislikte å tjenestegjøre under senatsutnevnte keisere. Balbinus skal ha trodd at den germanske livvakten var en del av en konspirasjon for å myrde ham og anklaget Pupienus for dette. I en heftig diskusjon mellom dem, brøt pretorianergarden inn i rommet. Begge keiserne ble grepet og dratt med seg til gardens barakker hvor de ble [[tortur]]ert og stukket i hjel.<ref name="Canduci" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon