Redigerer Punerkrigene (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I løpet av midten av 200-tallet f.Kr. var Kartago en stor by lokalisert ved kysten av dagens [[Nord-Afrika|nordafrikanske]] stat [[Tunisia]]. Den ble grunnlagt av fønikere på midten av 800-tallet f.Kr. og var en mektig [[talassokrati]]sk bystat med et omfattende handelsnettverk. Av de store bystatene i den vestlige delen av Middelhavet var det kun Roma som kunne måle seg med Kartagos makt, rikdom og befolkning. Mens Kartagos flåte var den største i den antikke verden i sin tid, opprettholdt bystaten ikke en stor, fast og stående hær. Isteden støttet Kartago seg hovedsakelig på [[leiesoldat]]er, bestående særlig av innfødte nordafrikanere som [[Numidia|numidere]], sammen med deres egen elitestyrke, for utkjempe sine kriger.<ref> Cartwright , Mark (13. juli 2016): [https://www.ancient.eu/Carthaginian_Warfare/  «Carthaginian Warfare»], ''Ancient History Encyclopedia''</ref><ref> Emery, Kevin Patrick (2016): [https://digitalcommons.wofford.edu/cgi/viewcontent.cgi?referer=https://www.google.no/&httpsredir=1&article=1010&context=studentpubs ''Carthaginian Mercenaries: Soldiers of Fortune, Allied Conscripts, and Multi-Ethnic Armies in Antiquity''] (PDF), Wofford College, Student Scholarship. Paper 11.</ref> Disse leiesoldatene var hovedsakelig ledet av offiserer som var kartagiske borgere. Kartagerne var kjente for sin dyktighet som sjøfolk, og mange kartagere fra de lavere samfunnsklassene tjenestegjorde i marinen, noe som ga dem en stabil inntekt og en karriere.

I 200 f.Kr. hadde den romerske republikk fått kontroll over [[Appenninerhalvøya|den italienske halvøy]] sør for elven [[Po]]. I motsetningen til Kartago hadde Roma en stor og disiplinert hær, men manglet en marine med krigsskip i begynnelsen av den første punerkrig. Det ga kartagerne en fordel fram til romerne begynte å bygge seg en stor flåte i løpet av krigen.<ref> Casson, Lionel (1991): [https://books.google.com/?id=4Ls6MczXvBEC ''The Ancient Mariners: Seafarers and Sea Fighters of the Mediterranean in Ancient Times''], Princeton University Press, ISBN 978-0-691-01477-7</ref>

{|align=center
|{{Kampanjeboks punerkrigene}}
|}