Redigerer Pulsbreddemodulasjon (avsnitt)

==Matematisk utledning av demodulasjonen==
Det modulerte signalet kan generelt uttrykkes som
<math>
y=f(t)
</math>
Demodulasjonen kan beregnes ved midlet integrasjon av signalet over en periode:
<math>
\bar y=\frac{1}{T}\int^T_0f(t)\,dt
</math>

Spenningsverdiene av <math>f(t)</math> er

<math>y_{max}</math> for tiden <math>0<t<D.T</math> og
 
<math>y_{min}</math> for tiden <math>D.T <t<T</math>, og integrasjonen gir oss:

<math>
\begin{matrix}
\bar y&=&\frac{1}{T}\left(\int_0^{D.T}y_{max}\,dt+\int_{D.T}^T y_{min}\,dt\right)\\
&=&\frac{D.T\cdot y_{max}+ (T-D.T)\cdot y_{min}}{T}\\
&=&(y_{max}-y_{min})\cdot D.T/T
\end{matrix}
</math>

Dette uttrykket kan forenkles der <math>y_{min}=0</math> og vi får <math>\bar y=D.T/T\cdot y_{max}</math>.

Av dette ser en at middelvedien av utsignalet (<math>\bar y</math>) er proporsjonal med duty cycle D.T.


[[Fil:Pwm.png|thumb|350px|Fig. 2. Pulsbreddemodulasjon ved hjelp av sagtannsignal og komparator.]]

En enkel måte å generere et PBM-signal på er ved hjelp av en sagtanngenerator og en komparator. Når nyttesignalet, her gitt ved den grønne [[sinuskurve]]n, er større enn sagtannsignalet (blå) settes utgangssignalet (magenta) «høyt», ellers settes det «lavt», se figur 2.

En annen, og kanskje den mest brukte, metoden idag er ved hjelp av [[mikroprosessor]]er som kan være spesialdesignet til dette formålet.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektronikk]]
[[Kategori:Radioteknikk]]