Redigerer Pula (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Austro-Hungarian Dreadnoughts At Pula.jpg|thumb|left|Østerriksk-ungarske slagskip i flåtehavnen Pula, som var østerrikernes hovedbase fra 1859.]]
I hulen [[Šandalja]] er det funnet rester av tidlige [[Hominidae|hominider]], om lag 1 million år gamle<ref name="CH">{{Kilde www|url=http://www.croatianhistory.net/etf/jadran.html|tittel=A short historical overview of Istria and, especially, Pula|besøksdato=2016-08-14|fornavn=Jadranka Skorin Kapov (html-ed by Darko|etternavn=Zubrinic)|verk=www.croatianhistory.net}}</ref>. Det var bosetting her i [[neolittisk]] periode. For omkring 3000 år siden, på bakketoppen hvor [[Kaštel]] ligger i dag, oppstod fortet ''Histra''. Pula er kjent som by fra om lag [[10. århundre f.Kr.|900-tallet f. Kr.]], trolig grunnlagt av [[illyrerne]].{{tr}}

Byen nevnes i sagnet om [[Jason og det gylne skinn]], byen het da ''Polai''<ref name="CH"/>. Byen ble underlagt [[Romerriket]] i [[177 f.Kr.]], og om lag [[45 f.Kr.]] fikk byen status som romersk koloni. Etter å ha gått imot [[Augustus|Augustus Octavian]] og blitt ødelagt under borgerkrigene etter [[Julius Cæsar|Cæsar]]s død, ble byen gjenoppbygget som ''Colonia Pietas Iulia Pola Pollentia Herculanea'''. Byen fikk kloakksystem og nye festningsverker.

Pula ble [[bispesete]] i [[425]], for Vestkirken. I tiden med folkevandringer i det 7. århundre, begynte også [[slavere]] og [[kroater]] å slå seg ned i Pula-området. På grunn av sin beliggenhet, var havnen i Pula transittpunkt på veien fra [[Venezia]], langs [[Adriaterhavet]], mot [[Levant]]. Etter ødeleggelse av [[ostrogoterne]] ble byen etterhvert underlagt [[Bysants]], deretter fra [[788]] og framover tidvis okkupert av [[frankerne]]. 

I høymiddelalderen begynte [[Trieste]] og [[Venezia]] å gjøre seg politisk gjeldende, og i årene [[1148]]&ndash;[[1797]] var byen under mer eller mindre varig [[Venezia|venetiansk]] overherredømme, særlig fra [[1331]]. Høymiddelalderen ble urolig og Pula ble viklet inn i krigene mellom de italienske bystatene, og Pavestaten. I [[1192]] lå den under [[Pisa]] og [[1397]] ble byen inntatt av [[Genova]]. Byen gikk inn i en langvarig nedgangstid, og på slutten av [[18. århundre|1700-tallet]] hadde den bare 600 innbyggere.<ref name="CH"/>

Fra 1815 og til slutten av [[første verdenskrig]] var Pula del av det østerrikske kystområdet (''Küstenland''). I året 1856 åpnet ''Arsenalet'', dvs. hovedbasen for den østerrikske krigsmarinen, og med det startet byens – samt hele Istrias – utvikling. Da byen i 1876 ble forbundet med hovedjernbanelinjen fra [[Wien]] til [[Trieste]], ble den nærliggende øya, Brioni, et turistmål for de rike. Senere var øya sommerresidens for [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia|Jugoslavia]]s president [[Josip Broz Tito]].{{tr}} 

Etter første verdenskrig lå byen under Italia, men etter [[andre verdenskrig]] ble den del av frisonen Istria, og fra [[1947]] en del av [[Jugoslavia]].<ref name="CH"/>