Redigerer Puławy (avsnitt)

==Historie==
Den første skriftlige omtale av en bosetning på stedet for dagens Puławy dateres tilbake til 1626. I 1671 begynte byggingen av et palass med en park rundt for adelsslekten [[Lubomirski (adel)|Lubomirski]]. Senere bodde slekten [[Sieniawski (adel)|Sieniawski]] her. I 1782 ble bosetningen [[Adam Kazimierz Czartoryski]]s eiendom og ble snart et viktig sted for det politiske og kulturelle liv i Polen. I 1795, under [[Polen-Litauens tre delinger|Polens tredje deling]], tilfalt byen [[kongeriket Preussen]].

I 1801 ble det første museet i Polen (i det som da var Preussen) åpnet på initiativ av prinsesse [[Izabella Czartoryska]]. Den inneholdt kongelige juveler og krigs- og krontrofeer, malerier, kunst og militært håndverk, og minner om kjente personer. [[Militaria]], [[regalier]] og dokumenter ble plassert i det såkalte Sibylletempelet; malerier, kunsthåndverk og rariteter fant sin plass i det gotiske hus. Etter undertrykkelsen av [[Novemberoppstanden]] (1830-1831) ble samlingene som var truet med konfiskering ført til [[Paris]] og senere bragt til Kraków. Store deler av samlingen er nå utstilt i Czartoryski-museet ([[Muzeum Czartoryskich]]) i Kraków, det fortsatt bestående eldste museet i Polen.

I 1807 ble byen del av [[hertugdømmet Warszawa]] og i 1815 en del av det russiskdominerte [[Kongress-Polen]]. Den eldre Izabella Czartoryska gjorde Puławy til et senter for polsk motstand mot Russland. I 1831, etter Novemberoppstanden, kom Puławy under rent russisk styre. Russiske myndigheter konfiskerte eiendommen og opprettet en reformskole i slottet. 

Etter et besøk av tsarina [[Aleksandra Fjodorovna]] ble Puławy kalt ''Nowa Aleksandria'' (Nye Alexandria) fra 1846 til 1918.<ref>Galina Kopytova: [https://books.google.de/books?id=NfMiAQAAQBAJ&pg=PA1 ''Jascha Heifetz: Early Years in Russia.''] Oversatt av Dario og Alexandra Sarlo. Indiana University Press, Bloomington IN 2014, ISBN 978-0-253-01076-6, s. 1 f.</ref> I 1862 ble et landbruks- og skogbruksinstitutt grunnlagt på eiendommen, som ble det polske nasjonale institutt for landbruksvitenskap i 1917.<ref>Michała Strzemskiego: [http://historiaiung.pulawy.pl/1917-1950.php ''Państwowy Instytut Naukowy Gospodarstwa Wiejskiego (1917-1950)'']{{Død lenke}} hos: historiaiung.pulawy.pl (2020), lest 16.&nbsp;juli 2020.</ref> Etter at det ble splittet i 1950, forble Institutt for dyrking, gjødsling og jordvitenskap fortsatt på stedet.<ref>[http://historiaiung.pulawy.pl/1950-2020.php ''Instytut Uprawy Nawożenia i Gleboznawstwa (1950-2020)''] {{Wayback|url=http://historiaiung.pulawy.pl/1950-2020.php |date=20230529194024 }} hos: historiaiung.pulawy.pl (2020), lest 16.&nbsp;juli 2020.</ref>

I 1867 ble stedet sete for en [[powiat]] og fikk i 1906 byrettigheter. Etter [[Første verdenskrig]] lå stedet igjen innenfor Polens grenser. 

Under [[Andre verdenskrig]] etablerte [[nazistene]] en ghetto for jødene. De nesten 4000 innbyggerne i ghettoen ble senere deportert til [[Sobibór|utryddelsesleiren Sobibor]].

I 1945 ble det nasjonale veterinærinstituttet opprettet i Puławy ved ministerielt dekret.<ref>[http://www.piwet.pulawy.pl/ ''O Instytucie: Historia''] hos: piwet.pulawy.pl (2017), lest 16.&nbsp;juli 2020.</ref> På midten av 1960-tallet ble det bygget en stor nitrogengjødselfabrikk i byen, senere kalt ''Zakłady Azotowe Puławy''. Dette økte i stor grad stedets betydning og befolkning.

En stiftelse ble opprettet i 1997 for å bevare slottsparken og gjøre den tilgjengelig for publikum. I 2000 innviet den tyske krigsgravkommisjonen ''Puławy tyske militærkirkegård'', hvor 22.000 tyske soldater som falt i andre verdenskrig ble begravet på nytt fram til desember 2011.

I april 2002 ble det første spesiallaboratoriet i Polen for analyse og forskning av biologiske krigføringsmidler åpnet i Det veterinærmedisinske forskningssenteret der.<ref>{{kilde www |url=http://bip.wihe.pl/wihe/historia |tittel=Historia Wojskowego Instytutu Higieny i Epidemiologii |språk=pl |besøksdato=28. juli 2023}}</ref>