Redigerer Psykoterapi (avsnitt)

==Generell beskrivelse==
Psykoterapeut er ikke en beskyttet tittel og således er det ingen spesifikke krav til hvem som kan kalle seg psykoterapeut. Det kreves altså ikke av terapeuten at hen har en medisinsk eller psykologisk kvalifisering eller utdanning. Det kan være svært forskjellig utdannelsesnivåer på ulike psykoterapeuter. Psykoterapeuter kan være [[Psykiater|psykiatere]], [[Psykolog|psykologer]], sykepleiere med tilleggsutdanning, sosialarbeidere (sosionomer og tilsvarende). Leger og psykologer er imidlertid de eneste i Norge som gjennom sin utdannelse har kompetanse til å utrede, diagnostisere og behandle psykiske lidelser hos mennesker.

[[Psykiater]]e fokuserer på diagnostikk av kroppens (somatiske, biologiske) mekanismer som kan forklare psykisk lidelse, av hvordan hjernen virker og hvordan man kan bedre dens funksjon bl.a. ved bruk av medikamenter [Kilde mangler: dokumentasjon]. Likeså er psykiateren trenet til å lete etter somatisk sykdom som kan ligge til grunn for eller påvirke psykiatriske symptomer. Psykiateren trenes også i ulike former for psykoterapi. Psykiateren er i utgangspunktet lege med spesialisering i psykiatri, og forskning er en del av psykiaterens utdanning. [[Psykolog]]er har i utgangspunktet en generalistkompetanse innen klinikk og forskning og tilknyttet teori, metode og praksis innenfor både normalpsykologi og psykopatologi (psykiske lidelser). Lik psykiatri dreier klinisk psykologi seg om behandling av psykisk lidelse, men i motsetning til psykiatere driver psykologer bare ikke-medikamentell behandling. Psykologer har imidlertid kompetanse innenfor evidensbaserte behandlingsmetoder innenfor  klinisk psykologi. Både psykologer og psykiatere har spesielle rettigheter (og plikter) innen psykisk helsevern (tidligere kalt psykiatrien). Det er bare psykologer og leger som kan stille diagnoser. Både psykiatere (legespesialister) og psykologspesialister kan være faglig ansvarlige for vedtak i spesialisthelsetjenesten, etter psykisk helsevernloven. Psykologer har en 6 årig praktisk og teoretisk utdanning fra et universitet innenfor normalpsykologi og abnormal psykologi, inkludert: kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, nevropsykologi, biologisk psykologi, samt klinisk psykologi og psykiatri. Psykiatere derimot, har kun en praktisk etterudanning i psykiatri, etter legestudiet, hvor de driver med klinisk virksomhet med pasienter innenfor psykiatri-feltet for å oppnå spesialisering, og dette varer i 5 år (under veiledning av en lege som allerede er godkjent spesialist i psykiatri). 

Psykoterapiutdannelser som gis ved Norsk Psykoanalytisk Institutt, Norsk Karakteranalytisk Institutt og Institutt for Psykoterapi forutsetter en grunnutdannelse som lege eller psykolog og godkjennelse i Norge. Ved Institutt for Aktiv Psykoterapi må søkere være psykologer.

Medikamentell behandling av psykiske lidelser har vært i rivende utvikling siden oppdagelsen av de klassiske antipsykotika på 1950-tallet. Dette har ført til en mer utbredt bruk av farmasøytiske midler i forbindelse med behandling av psykiske lidelser. Medikamentell behandling har spesielt stor betydning for pasienter med ulike psykotiske lidelser, schizofreni og bipolar lidelse, og regnes i dag som standard behandling for schizofreni. Men medikamentell behandling brukes også i forbindelse med mindre alvorlige psykiske lidelser og adferdsproblemer, som depresjon, tvangslidelser, og f.eks. ADHD. 

Imidlertid er det ofte slik at psykoterapuetiske intervensjoner prioriteres som "førstevalg" ved både lettere og moderate psykiske lidelser. Hovedsakelig fordi pasienter tenderer å foretrekke psykoterapi fremfor medikamenter (bl.a. grunnet mulige bivirkninger), samt det faktum at  forskning har vist at psykoterapi er mer effektivt, og gir en mer langvarig bedring enn ved medikamentell behandling alene. Eksempelvis ved angstlidelse, og [http://www.oregoncounseling.org/ArticlesPapers/Documents/TherapyVsRx.htm depresjon] {{Wayback|url=http://www.oregoncounseling.org/ArticlesPapers/Documents/TherapyVsRx.htm |date=20110916025758 }}. Fordelen med psykoterapi i forhold til medikamentell behandling, ligger i det faktum at pasienten kan lære seg mestrings-strategier, som kan hindre et mulig tilbakefall etter endt behandling (noe som ofte forekommer ved medikamentell behandling).

Medikamentell behandling brukes også i kombinasjon med psykoterapi, spesielt dersom pasienten viser seg å ikke få nytte av kun psykoterapi alene, eller dersom pasientens lidelse er av mer kronisk eller omfattende art. Det skal også nevnes at flere meta-analyser tyder på at medikamentell behandling av depressiv lidelse har en 'ubetydelig' behandlingsmessig effekt sammenlignet med [[Placebo]] piller, samt at det meste av effekten ved antidepressiva skyldes placebo-effekt (opp til 80%), fremfor et aktivt virkestoff i selve pillen (se f.eks. [http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=8203955&fulltextType=RA&fileId=S1121189X00000282 Kirsch 2010]). 

'''Det er minst seks hovedretninger i psykoterapi:'''
* psykodynamisk
* kognitiv adferdsterapi
* humanistisk
* behaviouristisk
* transpersonlig