Redigerer Psykedelisk musikk (avsnitt)

== Karakteristiske trekk ==
[[Fil:TimothyLeary-LectureTour-SUNYAB-1969.jpg|thumb|Timothy Leary på musiklask forelesningsturne i 1969. Foto: Dennis Bogdan.]]
Begrepet «psykedelisk» i henvisningen til narkotika ble foreslått av den britiskfødte kanadiske psykiateren [[Humphry Osmond]] (1917-2004) i [[1956]] i et brev til [[Aldous Huxley]], og ble benyttet av Osmond i en vitenskapelig avhandling publisert året etter, i 1957.<ref name="etymonline"/>

«Psykedelisk» som et adjektiv i henvisning til musikk er ofte misbrukt da mangfoldet av stiler spiller inn. Forfatteren Michael Hicks mener at

{{sitat|For å forstå hva som gjør musikk stilistisk til «psykedelisk» må man betrakte tre fundamentale effekter av LSD: det gjør at stoffbrukeren kan forflytte seg utenfor den konvensjonelle oppfatningen av tid; gjør det mulig for brukeren å miste seg selv og oppnå en «bevissthet om en udifferensiert enhet»; og som [Timothy] Leary skrev, tilsynelatende gjør at alt fra gulv til lamper bøyer seg, som «kjente former som oppløser seg i bevegelse, dansende strukturer...» Musikk som virkelig er «psykedelisk» etterligner disse tre effektene.<ref>Hicks, Michael (2000): ''Sixties Rock: Garage, Psychedelic, and Other Satisfactions Music in American Life'', Chicago, IL: University of Illinois Press, s. 63–64. Sitatet er forkortet, originalsitat: «To understand what makes music stylistically "psychedelic," one should consider three fundamental effects of LSD: dechronicization, depersonalization, and dynamization. Dechronicization permits the drug user to move outside of conventional perceptions of time. Depersonalization allows the user to lose the self and gain an "awareness of undifferentiated unity." Dynamization, as [Timothy] Leary wrote, makes everything from floors to lamps seem to bends, as "familiar forms dissolve into moving, dancing structures" ... Music that is truly "psychedelic" mimics these three effects.»</ref>}}

[[Fil:Vietnamdem.jpg|thumb|En ung hippie rekker en blomst, et symbol på «Flower Power», til en [[militærpoliti]]mann under en [[Politisk demonstrasjon|demonstrasjon]] i USA [[1967]].]]
Et antall egenskaper er vesentlig for psykedelisk musikk. Eksotiske instrumenter med en særskilt forkjærlighet for [[sitar]] og tabla er vanlig.<ref> Rubin, Rachel Lee; Melnick, Jeffrey (2007): ''Immigration and American Popular Culture: an Introduction'', New York, NY: New York University Press, ISBN 0-8147-7552-7, s. 162–164.</ref> Sanger har ofte mer adskilt sangstruktur, endringer i fortegn- og [[taktartsangivelse]]r, [[Modal skala|modale melodier]], og [[bordun]]er enn samtidig popmusikk.<ref name="Hicks_64-66"> Hicks (2000), s. 64–66.</ref> Tekstene er ofte [[Surrealisme|surrealistiske]], lunefull, [[Esoterikk|esoteriske]] eller [[Litteratur|litterært]] inspirerte.<ref> Thompson, Gordon (2008): ''Please Please Me: Sixties British Pop, Inside Out'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-533318-7, s. 197.</ref><ref name="MusicGuide"> Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris (2002): ''All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul'', Milwaukee, WI: Backbeat Books, 3. utg., ISBN 0-87930-653-X, s. 1322–1323.</ref> Det er ofte en vektlegging på utvidete instrumentale segmenter, [[Improvisasjon|improvisering]] eller [[jamsession]].<ref name="Hicks_64-66"/> Det er tidvis en sterk tilstedeværelse av [[tangentinstrument]]er, særlig på 1960-tallet, som elektroniske orgel, [[cembalo]] eller [[mellotron]].<ref> Marshall, David W. (2007): ''Mass Market Medieval: Essays on the Middle Ages in Popular Culture'', Jefferson NC: McFarland, ISBN 0-7864-2922-4, s. 32.</ref>

Detaljerte effekter framkalt i innspillingsstudioet ble ofte benyttet, eksempelvis med å spille lydbåndet av baklengs, [[panorering]] ved sende musikken fra den ene siden og til den andre på stereospor, bruke «svosj»-lyden fra elektronisk faseutjevning (''phaser''), lange, forsinkete lydsløyfer (''loop''), og bruk av kunstig ekko (''[[klang]]'').<ref> Borthwick, Stuart; Moy, Ron (2004): ''Popular Music Genres: an Introduction'', Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1745-0, s. 52–54.</ref> På 1960-tallet var det også forsøk med elektroniske instrumenter som tidlige [[synthesizer]]e og [[theremin]].<ref> DeRogatis, Jim (2003): ''Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'', Milwaukie, Michigan: Hal Leonard, ISBN 0-634-05548-8, s. 230.</ref><ref> Unterberger, Richie; Hicks, Samb; Dempsey, Jennifer (1999): ''Music USA: the rough guide'', Rough Guides, ISBN 1-85828-421-X, s. 391.</ref> Senere former for elektronisk psykedelisk musikk benyttet også gjentagende komputergenerert beatrytmer.<ref> St. John, Graham (2004): ''Rave Culture and Religion'', Abingdon: Routledge, ISBN 0-415-31449-6, s. 52.</ref>