Redigerer Pseudohistorie (avsnitt)

== Definisjon og etymologi ==
Begrepet pseudohistorie ble opprettet tidlig på [[1800-tallet]], noe som gjør det en del eldre enn pseudolærdom (engelsk ''[[wikt:pseudo-scholarship|pseudo-scholarship]]'') og noe yngre enn [[pseudovitenskap]] (engelsk ''[[wikt:pseudo-science|pseudo-science]]''), skjønt [[nylatin]]ske ''pseudo-historia'' har vært i bruk siden minst fra [[1650-tallet]]. Begrepet er bevitnet i [[1823]] som referanse til et tidlig eksempel på en [[historisk roman]].<ref>''Monthly magazine and British register'', Volume 55 (Februar 1823), [http://books.google.com/books?id=q00oAAAAYAAJ&pg=PA449&dq=pseudohistory&hl=en&ei=Sh9ETLGJOJKTjAfV0PQV&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCYQ6AEwAA#v=onepage&q=pseudo-history&f=false s. 449], i referanse til John Galt, [http://books.google.com/books?id=7VYJAAAAQAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''Ringan Gilhaize:  Or, The Covenanters''], Oliver & Boyd, 1823.</ref> Tilsvarende er det en bevitnelse fra 1815 benyttet for å referere til [[Kappestriden mellom Homer og Hesiod|''Certamen Homeri et Hesiodi'']], en [[fiktiv]] kappestrid mellom forhistoriske poeter, [[Homer]] og [[Hesiod]].<ref>Elton, C. A. (1815): ''Remains of Hesiod the Ascraean'', [http://books.google.com/books?id=RcxfAAAAMAAJ&pg=PR19&dq=pseudohistory&hl=en&ei=Sh9ETLGJOJKTjAfV0PQV&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDUQ6AEwAw#v=onepage&q=pseudo-history&f=false s. xix].</ref> I vår samtids nedsettende betydning, som referanse til et feilaktig eller upålitelighet verk av historiografi, er det også funnet en annen referanse i [[1815]].<ref>The Critical review: or, Annals of literature, Volume 1
red. Tobias George Smollett, 1815, [http://books.google.com/books?id=EsUPAAAAQAAJ&pg=PA152&dq=pseudohistory&hl=en&ei=Sh9ETLGJOJKTjAfV0PQV&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CCsQ6AEwAQ#v=onepage&q=pseudo-history&f=false s. 152]</ref>

Pseudohistorie kan bli sammenlignet med [[pseudovitenskap]] ved at begge består av en [[Vitenskapelig metode|metode]], tro eller praksis som hevder å være historisk, men som ikke benytter en formålstjenlig historisk metodelære, og mangler støttende bevis eller rimelighet.<ref>Fritze, Ronald H,. (2009): ''Invented knowledge: false history, fake science and pseudo-religions''. Reaktion Books. ISBN 978-1861894304. ss 7-18.</ref>

Definisjonen av pseudohistorie kan bli utvidet til forskjellige kontekster. Historikeren Douglas Allchin<ref>Allchin, D. (2004): [http://www.tc.umn.edu/~allch001/papers/pseudo.pdf «Pseudohistory and pseudoscience»] {{Wayback|url=http://www.tc.umn.edu/~allch001/papers/pseudo.pdf |date=20080512082518 }} (PDF), ''Science & Education'' '''13''':179-195.</ref> har forfektet at historie i vitenskapsutdannelsen ikke kan være falsk eller [[Anekdote|anekdotisk]], men villedende [[ideologi]]sk, og det utgjør pseudohistorie. I henhold til Michael Shermer og Alex Grobman er pseudohistorie «omskrivning av fortiden for dagens personlige eller politiske årsaker.»<ref>Shermer, Michael; Grobman, Alex (2009): ''Denying history: who says the Holocaust never happened and why do they say it?'', University of California Press, ISBN 9780520260986, s.2</ref>