Redigerer Protestsang (avsnitt)

== Typer av protestsang ==
Sosiologen [[R. Serge Denisoff]] vurderte protestsanger ganske smalt i henhold til deres funksjon, som former for overbevisning eller [[propaganda]].<ref>Denisoff, R. Serge (1966): «Songs of Persuasion: A Sociological Analysis of Urban Propaganda Songs» i: ''The Journal of American Folklore'' Vol. 79, No. 314 (Okt. – Des., 1966), ss. 581-589.</ref> Han mente at hele protestsangtradisjonen hadde sin opprinnelse i «salmer» eller sanger for den grassortpregede [[Protestantisme|protestantiske]] religiøse vekkelsesbevegelser, og katalogiserte disse lovsangene også som «protestpropaganda».

Videre delte Denisoff protestsanger som enten «magnetisk» eller «retoriske». Det førstenevnte, «maganetiske» protestsanger hadde som mål å tiltrekke seg folk til bevegelsen og de fremmet gruppesolidaritet og engasjement, eksempelvis sanger som «Eyes on the Prize» og «[[We Shall Overcome]]». Den andre kategorien, «retoriske» sanger var på den annen siden ofte karakterisert av den enkeltes indignasjon og tilbød en endefram og direkte politisk budskap formet for endre den politiske mening. Denisoff argumenterte at selv om «retoriske» sanger ofte ikke er formelt knyttet til å bygge en større bevegelse, skal de uansett bli betraktet som «protestpropaganda». Eksempler omfattet [[Buffy Sainte-Marie]] sin «[[Universal Soldier]]», [[Bob Dylan]]s «Masters of War» (som inneholdt strofene «I hope that you die / And your death'll come soon») og «What's Going On» av [[Marvin Gaye]].

Ron Ayerman og Andrew Jamison i ''Music and Social Movements: Mobilizing Tradition in the Twentieth Century'' (1998), har tatt opp det som de betrakter er Denisoffs innskrenkende tilnærming til historien og sangens funksjon (særlig den tradisjonelle sangen) i sosiale bevegelser. De har pekt på at Denisoff ga liten oppmerksomhet til melodien i protestmusikken, og betraktet musikken underordnet til sangteksten, kun et middel til å fremme et budskap. Det er sant at i det meget tekstorienterte vestlige europeiske sangtradisjonen kan melodien var underordnet, utbyttbar, og faktisk begrenset i antall (som i den portugisiske ''[[fado]]'' som har kun 64 forskjellige melodier), men likevel har Ayerman og Jamison pekt på at en del av de mest effektive protestsanger har fått kraft gjennom deres anvendelse av melodier som bærere av sterke kulturelle tradisjoner.<ref>Eyerman, Ron & Jamison, Andrew (1998): ''Music and Social Movements: Mobilizing Tradition in the Twentieth Century'', Cambridge, Storbritannia, s. 43.</ref> De betonte at:

:«Det er mer til musikk og bevegelser enn som kan bli fanget innenfor et funksjonelt perspektiv, slik som med Denisoffs som fokuserer på bruken av musikken innenfor en allerede eksisterende bevegelse. Musikk og sang, foreslår vi, kan opprettholde en bevegelse selv når den ikke lenger har en synbar tilstedeværelse i form av organisasjoner, ledere, og demonstrasjoner, og kan bli en vital kraft i forberedelsen av en ny bevegelse. Her trenger musikkens rolle og plassering å bli tolket gjennom et bredere rammeverk hvor tradisjon og ritual er forstått som en prosess for identitet og identifikasjon, som formkoder og legemliggjøring av den kollektive mening og hukommelse.»<ref>Ayerman & Jamison (1998): ''Music and Social Movements'', s. 43-44. Oversatt av Wikipedia for anledningen</ref>

Borgerrettsforkjemperen [[Martin Luther King jr.]] beskrev frihetssangene på dette viset: «De gir kraft til bevegelsen på det aller viktigste måten (...) disse frihetssangene tjener til å gi en enhet til en bevegelse.»<ref>«Protest Movements: Class Consciousness and the Propaganda Song» i: ''Sociological Quarterly'', vol. 9, Våren 1968, ss. 228-247.</ref>

I nyere tid har [[Peter Gabriel]] laget en anti-apartheid-protestsangen «Biko», som i 1980 minnes den drepte aktivisten [[Steve Biko]]. [[Pink Floyd]], [[David Gilmour]], ga sammen med den ukrainske musikeren [[Andrij Chlywnjuk]] i 2022 ut protestsangen «Hey Hey Rise Up!!» til støtte for [[Ukraina]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195902457/|tittel=Putins brutale krig splitter Pink Floyd|besøksdato=2023-02-08|dato=2023-02-07|fornavn=Gunnar R.|etternavn=Larsen|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Peter Gabriel [3] - Peter Gabriel {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/peter-gabriel-3-mw0000190091|språk=en|besøksdato=2021-04-29}}</ref>