Redigerer Prosjekt Japan (avsnitt)

== Arbeidet ==

==== Bakgrunn og prosjektets begynnelse ====
Norsk fisk hadde blitt eksportert til [[Japan]] siden 1970-tallet, da hovedsakelig [[lodde]], som japanerne tørket og spiste.<ref name=":03">{{Kilde avhandling|forfatter=Odden, Kjetil|tittel=Prosjekt Japan 1985-1990: Hvordan norsk laks ble solgt som sushi på det japanske markedet|publikasjon=NTNU Open|url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2775537|år=2020}}</ref> Først på 80-tallet var interessen stor nok til å igangsette større initiativer fra norsk side. Dette henger mye sammen med at fiskerinæringen på den tiden hadde gjennomgått stor produksjonsvekst, og det norske markedet ikke lenger strakk til for å selge fisken.<ref name=":03" /> Japan, som kjent importør av fisk, ble sett på som en eksportmulighet. Våren 1985 ble en delegasjon under daværende fiskeriminister [[Thor Listau]], med [[Finn Bergesen jr.]] som leder, sendt til Japan for å bedrive eksportrettet arbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://seafood.no/aktuelt/Fisketanker/med-norsk-laks-i-kofferten/|tittel=Med norsk laks i kofferten|besøksdato=2023-09-20|forfattere=Christian Chramer|dato=2017-07-20|forlag=Norges Sjømatråd}}</ref> Etter møter med japanske myndigheter, samt gjennomføring av statsbevilgede markedsundersøkelser, ble Prosjekt Japan igangsatt.<ref name=":03" />

==== Delegasjonen i Japan ====
Delegasjonen forble i Japan i løpet av prosjektets levetid. Dennes oppgave i årene framover ble å nå fram til japanske myndigheter og utsalgssteder, for å informere og overbevise dem om nytteverdien av norske havprodukter som blant annet [[makrell]], [[laks]], og reker. Arbeidet kunne være krevende, eksempelvis ved markedsføring av laks, som delegasjonen ønsket at japanerne skulle bruke rå i [[sushi]] og [[sashimi]]. Da det japanske inntrykket av laks var farget av mindre fettholdig, blekere og parasittholdig villaks, skapte det gjentakende problemer, og et behov for informasjonsarbeid om at norsk oppdrettslaks hadde høyere fettinnhold, rødere farge og null parasitter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hele verden vil spise rå laks|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/pLyjj/hele-verden-vil-spise-raa-laks|etternavn=Rapp|fornavn=Ole Magnus|dato=2011-09-22|besøksdato=2023-09-20}}</ref>

==== Styringsgruppen i Norge ====
Hjemme i Norge fokuserte prosjektet, ledet av Richard Pedersen, på å gi bedrifter insentiver i form av pengestøtte for å jobbe mot eksport av fisk til Japan. Styringsgruppen var sammensatt av representanter fra en rekke næringsorganisasjoner, samt flere representanter fra [[Norges Eksportråd]], som også satt med styreformannen.<ref name=":03" /> Kommunikasjon med japanske næringsaktører var viktig, da disse ofte hadde strengere krav til både råvare, foredling og innpakking enn det man var vant med for norske markeder.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Prosjekt Japan: Skal doble fiskeeksporten innen 3 år!|publikasjon=Fiskets Gang|url=https://fdir.brage.unit.no/fdir-xmlui/bitstream/handle/11250/122985/fg_1986_25.pdf?sequence=22|år=1986|forfattere=Per-Marius Larsen|bind=72|hefte=25|sider=807-808}}</ref> Disse kvalitetskravene måtte kommuniseres til norske bedrifter, og ble en av forutsetningene for å motta støtte. En av de største forandringene for norsk næringsvirksomhet var at det ikke lenger kun var ønske om å eksportere ubehandlet fisk, men at noe foredling nå skulle finne sted før eksport.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Fiskeriene vil ha Japan på kroken|avis=Arbeiderbladet|url=https://www.nb.no/items/6133525341776d38202c6370811c43f5?page=11|etternavn=Bremset|fornavn=Torstein|dato=1986-07-03|side=12}}</ref>

Delegasjonens arbeid, kombinert med et nært samarbeid mellom den norske stat og fiskerinæringen når det gjaldt markedsføring og kvalitetssikring, skapte et koordinert markedsframstøt for norsk fisk i Japan.