Redigerer Professor Longhair (avsnitt)

== Biografi ==
Professor Longhair ble født den 19. desember 1918 i [[Bogalusa (Louisiana)|Bogalusa]], [[Louisiana]].<ref name="russell" /> Han livnærte seg som småsvindler og bondefanger, inntil han satset seriøst på pianoet i trettiårene. Han lærte seg å spille på et piano som manglet tangenter og utviklet dermed en unik spillestil.<ref name="russell" />

Longhair begynte sin karriere i New Orleans i 1948 med en konsert på Caldonia Club. Klubbeieren Mike Tessitore kom på Longhairs [[artistnavn]], inspirert av Byrds rufsete hår.<ref name="AMG" /> Longhairs første [[Fonogram|innspilling]] i 1949 inneholdt fire sanger (inkludert første versjon av hans signaturmelodi ''Mardi Gras in New Orleans'') og ble gitt ut på det [[Dallas]]-baserte plateselskapet Star Talent. Bandet hans kalte seg «the Shuffling Hungarians», uvisst av hvilken grunn. [[Fagforening]]sproblemer forsinket utgivelsen, men Longhairs neste utgivelse på [[Mercury Records]] samme året var en vinner.<ref name="AMG" />  Gjennom hele 1950-tallet gjorde han innspillinger for [[Atlantic Records]], [[Federal Records]], samt andre mindre, lokale plateselskaper. Professor Longhair hadde bare én stor kommersiell hit, ''Bald Head'' i 1950, kreditert Roy Byrd & His Blues Jumpers.<ref name="AMG" /> Han spilte også inn sine favorittlåter ''Tipitina'', ''Big Chief'' og ''Go to the Mardi Gras''.<ref name="russell" /> Men Professoren klarte ikke å nå et stort hvitt publikum slik [[Fats Domino]] gjorde.<ref name="russell" />

Etter å ha kommet seg fra et mindre slag, gjorde Professor Longhair comeback i 1957 med ''No Buts - No Maybes.''<ref name="AMG" /> Han frisket opp sin ''Go to the Mardi Gras'' i 1959, og denne versjon spilles hvert år under [[Mardi Gras]] i New Orleans.<ref name="AMG" />

På 1960-tallet stoppet Professor Longhairs karriere opp.<ref name="russell" />  Han måtte ta seg jobb som vaktmester og hadde problemer med pengespill.<ref name="recordedblues">{{Cite book| editor=Paul Oliver| title = The Blackwell Guide to Recorded Blues| url=https://archive.org/details/blackwellguideto0000unse_r8k8| publisher = Blackwell Publisher| year = 1989| location = Cambridge, MA| pages = [https://archive.org/details/blackwellguideto0000unse_r8k8/page/280 280]–281| isbn =0-631-18301-9 }}</ref>  

I 1971 opptrådte Longhair under [[New Orleans Jazz & Heritage Festival]] for å gjenvinne sin posisjon, og i 1973 spilte han på både [[Newport Jazz Festival]] og [[Montreux Jazz Festival]].<ref name="russell" /> Hans liveinnspilling ''Live on the Queen Mary'' (1978) ble tatt opp på en fest hos [[Paul McCartney|Paul]] og [[Linda McCartney]].<ref name="russell" /> Hans eneste opptreden i [[Storbritannia]], i 1978, ble hedret som ''The London Concert''.

På 1980-tallet fikk album som ''[[Crawfish Fiesta]]'' på [[Alligator Records|Alligator]] og ''[[New Orleans Piano]]'' på [[Atlantic Records|Atlantic]] et stort publikum i Amerika.<ref name="recordedblues" /> Han opptrådte i [[PBS]]- serien ''Soundstage'' (med Dr. John, [[Earl King]] og [[the Meters]]) og spilte i dokumentarfilmen ''Piano Players Rarely Ever Play Together''.<ref name="AMG" /> Filmen ble et minnesmerke over Longhair, etter at han døde av et [[hjerteinfarkt]] under innspillingen.<ref name="AMG">{{Cite web|first= |last= |url={{Allmusic|class=artist|id=p99303/biography|pure_url=yes}} |title=Biography by Bill Dahl |publisher=Allmusic.com |accessdate=28. mai 2009}}</ref><ref name="recordedblues" />  Opptak fra begravelsen er med i filmen.<ref name="AMG" />

I 1981 ble Professor Longhair posthumt valgt inn i [[Blues Hall of Fame]].<ref>[http://www.blues.org/halloffame/inductees.php?YearId=24 Innvalgte i Blues Hall of Fame 1981.]  {{Wayback|url=http://www.blues.org/halloffame/inductees.php?YearId=24 |date=20120717082836 }} (Besøkt 27. august 2012)</ref> Han mottok en [[Grammy Award|Grammy]] posthumt for sine tidlige innspillinger som ''House Party New Orleans Style,'' og i 1992 ble han innvalgt i [[Rock and Roll Hall of Fame]].<ref>[http://www.allaboutjazz.com/php/musician.php?id=10450 Allaboutjazz.com - accessed May 2009]</ref>

B-siden ''My Carnival'' på Paul McCartneys single 'Spies Like Us', kreditert [[Paul McCartney]] & [[Wings]], ble spilt inn i New Orleans og dedisert til Professor Longhair.

Fess-sangen ''[[Tipitina]]'' ble spilt inn av [[Hugh Laurie]] på hans album ''[[Let Them Talk (Hugh Laurie-album)|Let Them Talk]]'' i 2011. Laurie er en gammel fan og har brukt sangen ''Go to the Mardi Gras'' som tema i pilotepisoden til serien [[A Bit of Fry & Laurie]].