Redigerer Prisdiskriminering (avsnitt)

==Eksempler==
Markedet for elektrisk kraft i Norge har vært preget av store prisforskjeller som ikke bare skyldes forskjeller i kostnader, det vil si prisdiskriminering. Dette gjelder eller gjaldt særlig kraftkrevende industri og treforedling som har betalt langt lavere pris enn andre sektorer. Korrigert for kostnader betalte kraftkrevende industri i 1988 omkring 0,09 kr/kWh mens tjenesteytende sektor betalte 0,19 kr/kWh.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bye, Torstein | utgivelsesår = 1991 | tittel = Effektivisering av kraftmarkedet | isbn = 8253735758 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statistisk sentralbyrå | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101400009 | side = }} </ref> På 1930-tallet økte konkurransen på markedet for [[sildeolje]] blant annet på grunn av tilførsel fra Japan. Norske fiskere forsøkte da å organisere for å hindre lavere pris på sildeolje slo ut i lavere pris på saltet og fersk sild. Storsildlaget opprettet i 1928 lykkes med dette inntil silden vandret sør for Stad der fiskerne ikke var organisert. Senere fikk sildefiskerne myndighetenes støtte til prisdiskriminering gjennom lovendring som regulerte omsetningen. Med opprettelsen av Norske Meieriers Salgssentral (1928) forsøkt melkeprodusentene i Norge å bryte forbindelsen mellom prisen på smør, ost og melk til konsum slik at melken kunne selges til høyere pris enn prisen på smør skulle tilsi.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Serck-Hanssen, Jan | utgivelsesår = 1979 | tittel = Strategiske typer i norsk næringsliv | isbn = 8200019357 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907034 | side = }} </ref> Pedersen antok at internetthandel både kunne redusere muligheten for prisdiskriminering (på grunnlag av avstand og manglende informasjon) og gi bedre grunnlag for prisdiskriminering ved inngående kunnskap om den enkelte forbruker.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pedersen, Per E.  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Prissetting i elektronisk handel | utgivelsessted = Grimstad | forlag = Høgskolen i Agder, Institutt for industriell økonomi og administrasjon, Avdeling for økonomi- og samfunnsfag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011300075 | side = }} </ref> I detaljhandel kan prisdiskriminering foregå mellom varegrupper: For «stapelvarer» (homogene produkter med stor omsetning) er det høy priselastisitet og detaljisten har som regel liten prosentvis fortjeneste, mens for merkevarer har detaljisten høyere fortjeneste. Periodevise «salg» eller «tilbud» for utvalgte varer er også en form for prisdiskriminering.<ref name=":2" />