Redigerer Prinds Christian Augusts Minde (avsnitt)

== Mangelsgården ==
[[Fil:Prins christian august minde kart.jpg|thumb|Kart over Prinds Christian Augusts Minde med kvartalet rundt. <br />Rød ramme = område freda av [[Riksantikvaren]].  <br />Bygninger: 1) Mangelsgårdens hovedbygning. 2) Mangelsgårdens nordfløy, [[dollhus]]et. 3) Mangelsgårdens uthus. 4) Mangelsgårdens [[bryggerhus]]. 5) Fattigsykehuset. 6) Christiania [[asyl]]. 7) Asylets mannsavdeling. 8) Asylets kvinneavdeling. 9) Fabrikkbygninga. 10) Fabrikkbygninga, sidefløy med kirkesal. 11) Maskin- og kjelehuset. 12) Vaskeribygninga. 13) Basarene.]]
[[File:Mangelsgården, Prinds Christian Augusts Minde, ca. 1890, Olaf Martin Peder Væring, OB.F01165.jpg|thumb|Mangelsgården med sidefløyer og gårdsplass omkring 1890.{{Byline|[[Olaf Martin Peder Væring]] / [[Oslo Museum]]}}]]
[[File:Storgata with Christian Augusts Minde towards west - 2007.04.03.jpg|upright|thumb|Storgata sett i retning mot sør med Prinds Christian Augusts Minde på venstre side. Nærmeste holdeplass for [[trikken i Oslo]] er [[Brugata holdeplass|Brugata]] eller [[Hausmanns gate holdeplass|Hausmanns gate]].{{Byline|J. P. Fagerback, 2007}}]]
Den eldste delen av anlegget er altså det som kalles ''Mangelsgården'' (nr. 1 på kartet). Her blei det på 1670-tallet oppført et landsted med paviljonger, dammer og fontener. Dette skilte seg nokså mye ut fra den nærliggende forstaden [[Fjerdingen]], men hagen omkring huset gjorde at omgivelsene ikke blei for påtrengende. Dagens hovedbygning er fra ca. 1698, men den blei kraftig ombygd rundt 1770. Seinere kom det flere tilbygg, blant annet et uthus (nr. 3) som gjorde at det også blei et gårdsrom på østsida av hovedbygget.

Den første kjente eieren var den tyskfødte general [[Hans Ernst von Tritzschler]] (1647–1718), som også dreiv innen trelast og skipstransport. Neste eier, general [[Frederik Ferdinand Hausmann|Fredrik Ferdinand Hausmann]] (1693–1757), anla en hage med fiskedammer, paviljonger og nyttevekster. Foran hovedbygget blei det en periode dyrka både [[appelsin]]er og [[laurbær.]] Gården blei på denne tida regna som byens fineste, og da kong [[Fredrik 5.]] besøkte Christiania i 1749, bodde han her. Seinere kjøpte general [[Johan Mangelsen]] (1694–1769) gården, og det er etter ham Mangelsgården har fått navn.