Redigerer Princeps senatus (avsnitt)

== Historie ==
Princeps senatus var ikke en utnevnelse på livstid. Han ble valgt ved hvert nytt par av [[censor]]er, det vil si hvert femte år. Censorer kunne imidlertid bekrefte en princeps senatus for en periode av ytterligere fem år. Han ble valgt fra [[Patrisier|patrisiske]] senatorer fra [[Romersk konsul|konsulær makt]], vanligvis tidligere censorer. Den vellykte kandidaten måtte være en patrisier med feilfri politisk fortid, og respektert av sine medsentaorer.

Posisjonen ble offisielt etablert en gang rundt året 275 f.Kr.<ref>Ryan, Francis X. (1998): ''Rank and Participation in the Republican Senate'', s. 170.</ref> Opprinnelig var posisjonen en æresutnevnelse, den senatoren som fikk sitt navn nevnt først på senatslisten som censorene sammenstilte, og han fikk det privilegium å holde første tale på det emne som ble presentert av den presiderende [[Magistrat (romersk)|magistraten]]. Da ga posisjonen stor ''dignitas'' da det tillot princeps å sette tonen for debatten i senatet. I løpet av 200- og 100-tallet f.Kr. fikk posisjonen forrang over presiderende magistrater og økte privilegier:

* Sammenkalle og heve møtene i senatet;
* Beslutte dets agenda;
* Beslutte hvor sesjonene skulle bli holdt;
* Beslutte orden og andre regler for sesjonene;
* Møte, i senatets navn, utenlandske sendebud;
* Skrive, i senatets navn, brev.

Ved [[80 f.Kr.]] er det antatt status og funksjon til posisjonen ble endret av de konstitusjonelle reformene til [[Lucius Cornelius Sulla]]. Selv betegnelsen forble eksisterende, reflekterende for den senatorens navn som ble listet først i senatet av censorene, ble forretten til posisjonen begrenset. Særskilt æren å snakke først i hvert emne som ble debattert i senatet ble fjernet og overført til den utnevnte konsul.<ref> Broughton, T. Robert S. (1952): ''The Magistrates of the Roman Republic''. II. s. 127.</ref>

Etter at republikken falt overtok den romerske keiser forrangen og ble princeps senatus, og i løpet av prinsipatet, er det antatt at ingen annen enkeltindivid noen gang holdt posisjonen. Men i keiserens fravær er det mulig at en keiser ble gitt privilegiet å holde denne rollen midlertidig ved senatets sammenkomster. ''[[Historia Augusta]]'', et verk som er notorisk upålitelig, hevdet at i løpet av [[krisen i det tredje århundret]] var det en del andre som holdt posisjonen; i særdeleshet er det hevdet at den framtidige keiser [[Valerianus]] holdt posisjonen i 238 under styrene til [[Maximinus Thrax]] og [[Gordian I]], og at han fortsatte holde den gjennom styret til [[Decius]].<ref>Historia Augusta, ''The Three Gordians'', 9.7; ''The Two Valerians'', 5.4 </ref> Samme kilde hevdet det samme om [[Marcus Claudius Tacitus|Tacitus]] da senatet utropte ham til keiser i 275.<ref>Historia Augusta, ''Tacitus'', 4.1 </ref>