Redigerer Primstav (avsnitt)

== Opprinnelse og bruk ==
Benevnelsen ''primstav'' har sammenheng med de [[latinsk språk|latinske]] uttrykkene ''prima'' og ''primatia lunee'', og det norrøne ordet ''prim''. Det første ordet i betydningen [[gyldentall]], som er årets nummer i den 19-årige månesyklusen. De to neste i betydningen ''månens nytenning''. Gyldentall forekommer sjelden på norske primstaver, men brukes i svenske [[runekalender]]e. Og ordet ''prim'' er det norrøne ordet for [[nymåne]].

Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av [[1400-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1800-tallet]]. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmeboken<ref name=Visted>Visted, K. og H. Stigum (1971): ''Vår gamle bondekultur''. 3.utgave (to bind). Oslo: Cappelen.</ref>. Primstaven var i bruk til det ble vanligere med trykte [[almanakk]]er, og kom sannsynligvis i sterk tilbakegang i alle fall fra [[kalenderreform]]en i 1700<ref>Dybdahl 2011:273</ref>. 

Primstaven er typisk for [[Norge]] og [[Danmark]]. Den danske primstaven kan av og til ha streksiffer for markering av månens nyfase. En liknende kalender fra [[Sverige]] betegnes som ''runstav'' og skiller seg ut gjennom at dagene markeres med [[runer]]aden. Noen tilsvarende kalender er ikke kjent fra [[Island]], men den danske streksiffertypen er kjent fra [[Tyskland]] og [[Sentral-Europa|Mellom-Europa]].

Til merkedagene var det ofte knyttet værtegn eller påminnelser om gårdsdriften, for eksempel ble været på den såkalte vinterdagen (14. oktober) brukt som varsel om været til vinteren<ref name=":0" /> og 28. oktober ble blant annet kalt «fyrebod» fordi den bebudet vinteren.