Redigerer Preussens forfatning (1848/1850) (avsnitt)

== Innhold ==
[[Fil:Zwischen mir und mein Volk soll sich kein Blatt Papier drängen.png|miniatyr|Karikatur av Isidor Popper av [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen]]: - Mellom meg og mitt folk skal intet papirstykke trenge seg inn! ]]
Forfatningen slo fast at kongen personlig var den utøvende makt, og dermed uten juridisk eller politisk ansvar overfor noen. Kongen regjerte et ''Königtums von Gottes Gnaden'', tysk for «et kongerike av Guds nåde». Kongen utnevnte alle embetsmenn og var hærens øverstkommanderende. Han hadde også en vesentlig innflytelse over lovgivningen. Domstolene fikk derimot en relativt uavhengig stilling.<ref name=":0" /> 

En klar begrensning i folkets mulighet for medbestemmelse lå i [[treklassestemmeretten]] som ble innført med revisjonen av forfatningen i 1850. De som hadde stemmerett måtte dessuten avgi sin stemme offentlig, og kunne ikke holde sin stemmegivning hemmelig.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://home.uni-leipzig.de/staat/quellen/ws0708/VerfGesch_33_Preuss_Inh.pdf|tittel=Die preußischen Verfassungen vom 5. Januar 1848 und vom 31. Januar 1850}}</ref>

Forfatningen inneholdt likevel ikke en uttrykkelig henvisning til monarkiet som prinsipp for statens styresett. Justisvesenet, herunder domstolene fikk styrket sin selvstendige stilling. Borgerne ble jurdisk likestilt, i tillegg til at forfatningen ga dem en rekke grunnleggende rettigheter.<ref name=":0" />

Forfatningen ble avløst av en [[Preussens forfatning (1920).|ny forfatning]] i 1920.