Redigerer Presesjon (avsnitt)

== Astronomi ==
Innen [[astronomi]]en refererer presesjon til en rekke langsomme og kontinuerlige endringer i et astronomisk legemes rotasjonsakse eller omløpsbane, indusert av tyngdekraft.

=== Aksial presesjon (presesjon av jevndøgn) ===
[[Fil:Earth precession.svg|thumb|right|Jordens presesjon.]]
Aksial presesjon er bevegelse av rotasjonsaksen for et astronomisk legeme, hvor aksen sakte sporer ut en kjegle. I tilfelle med [[Jorden]] er dette også kjent som ''presesjon av jevndøgn'' eller ''presesjon av ekvator''. Dens rotasjonsakse heller omkring 23,5° i forhold til [[Normal (geometri)|normalen]] til solbanen, men aksen preseserer med en [[periode]] på ca. 25&nbsp;800 [[år]]. Det betyr at himmelens nordpol og sørpol, samt [[himmelekvator]], ser ut til å flytte seg i forhold til [[fiksstjerne]]ne i løpet av århundrene.

Sagt på en annen måte, forårsaker rotasjonen og presesjonen at himmelpolen i løpet av {{formatnum:25800}}&nbsp;år beskriver en sirkel rundt solbanen. Dette innebærer at [[Nordstjernen]] ikke var nordstjerne da egypterne bygget pyramidene for ca. {{formatnum:5000}}&nbsp;år siden, og at den heller ikke vil være nordstjerne en gang i fremtiden. Alle stjerneposisjoner endres langsomt pga. presesjonen, og det er derfor nødvendig å føre posisjonene i stjernekatalogene til et bestemt år. 

Presesjonen har også betydning for [[vårjevndøgn]]ets plassering fordi vårjevndøgnet er avhengig av himmelekvatorens beliggenhet. I antikken befant vårjevndøgnet seg i [[stjernebilde]]t [[Væren]], men i dag er det flyttet langt inn i [[Fiskene]]. I fremtiden vil det komme til å befinne seg i [[Vannmannen (stjernebilde)|Vannmannen]] (''[[Vannmannens tidsalder]]'') osv. 

Vestlig [[astrologi]] tar utgangspunkt i vårjevndøgnet ved inndelingen av [[ekliptikken]] i [[dyrekretsen|stjernetegn]]. Presesjonen fra antikken frem til i dag har betydd at det ikke er overrensstemmelse mellom stjernetegnene og de synlige stjernebildene på himmelen som tegnene opprinnelig ble oppkalt etter. Denne forskjellen blir større i fremtiden, og først om {{formatnum:20000}}&nbsp;år vil stjernetegn og stjernebilder igjen "passe sammen".

=== Presesjon av ekliptikken ===
[[Inklinasjon]]en for jordens bane driver opp og ned. I forhold til den nåværende banen har denne driften en periode på rundt {{formatnum:70000}}&nbsp;år. I forhold til det konstante planet har den en periode på {{formatnum:100000}}&nbsp;år. Det konstante planet representerer solsystemets [[drivmoment]], og er omtrent baneplanet til [[Jupiter]].

=== Perihelpresesjon ===
[[Fil:Precessing Kepler orbit 280frames e0.6 smaller.gif|thumb|Planeter som går i ring rundt solen følger elliptiske (ovale) baner som gradvis roterer over tid (apsidepresesjon). Eksentrisiteten for denne ellipsen er overdrevet for visualisering. De fleste baner i solsystemet har en mye mindre eksentrisitet, noe som gjør den nesten sirkulær]]
En planets [[bane]] rundt [[solen]] er i virkeligheten ikke en ellipse, men en blomst/kronblad-form fordi størstedelen av aksen til hver planets elliptiske bane også preseserer innenfor baneplanet, delvis på grunn av [[perturbasjon]] i form av endrede gravitasjonskrefter som utøves av andre planeter. Dette kalles perihelpresesjon eller apsidepresesjon.

Avvik mellom den observerte størrelsen på perihelpresesjonen for [[Merkur]] og den spådd av den [[klassisk mekanikk|klassiske mekanikken]] var fremtredende blant de former for eksperimentelle bevis som førte til aksept av [[Albert Einstein|Einsteins]] [[relativitetsteori]] (spesielt hans [[Den generelle relativitetsteorien|generelle relativitetsteori]]) som nøyaktig spådde anomaliene.<ref>[[Max Born]] (1924), ''Einstein's Theory of Relativity'' (Dover-utgaven fra 1962, side 348 lister en tabell som viser de observerte og kalkulerte verdiene for perihelpresesjonene for Merkur, Venus og jorden.)</ref><ref>[http://www.dailygalaxy.com/my_weblog/2008/03/18-billion-suns.html An even larger value for a precession has been found, for a black hole in orbit around a much more massive black hole, amounting to 39 degrees each orbit.]</ref>

Disse periodiske endringene i jordens baneparametre, kombinert med presesjon av [[jevndøgn]] og av jordaksens [[inklinasjon]] på dens bane, er en viktig del av en astronomisk teori om [[istid]]er, kjent som [[Milanković-syklusene]].