Redigerer Prekariat (avsnitt)

== Prekariatet ==
Begrepet prekariat ble først brukt av franske sosiologer på begynnelsen av 1980-tallet, som en neologisme sammensatt av ordet prekær og proletariat. Begrepet blir spesifikt brukt om tilstanden av periodisk arbeidsløshet og mangel på arbeide, noe som fører til en prekariær ekistens. 

Prekariatets folk har korttidskontrakter eller de er ringevikarer, freelansere og jobbsøkende migranter. Og de er det permanent. De bytter timer mot penger på rent instrumentell basis, de har ingen yrkesstolthet og ingen trygghet. De veksler mellom arbeid og trygder, og ingen av delene er varig. Deres tilværelse er alltid på jakt etter inntekt, og derfor alltid prekær.

Prekariatets liv er utrygghet og stress. Skillet mellom arbeid og fritid er opphevet, for man har aldri helt fri når man må jage etter jobb eller betingede og til dels formynderske trygder. Fritiden brukes på å skrive søknader, fylle ut skjemaer eller reise til et sted det er sesong- eller engasjementsarbeid å få.

Dette er en raskt voksende klasse, en klasse som er under dannelse. Fenomenet ”arbeidskraft uten ansettelse” har en iboende snøballeffekt. Fleksibel og billig arbeidskraft gir konkurransefortrinn for bedriftene, som igjen konkurrerer ut bedrifter med gammeldagse ansettelsesforhold.

I [[Skandinavia]] er livet i prekariatet i kjent gjennom den svenske fortatteren [[Kristian Lundberg]]s såkalte [[Malmö]]-trilogi. Blant annet i den første boka ”Yarden” gir han en litterær skildring av løsarbeiderens strevsomme og utrygge liv, uten at ordet ”prekariat” ble brukt.

I [[Japan]] er en tredel uten fast ansettelse, I [[Sør-Korea]] mer enn halvparten.{{Citation needed}} [[Kina]] har i kraft av sin størrelse lagt premissene. De som kalles ”Kindien” i svensk oversettelse, altså Kina og [[India]], har på grunn av ekstremt lave lønninger virket negativt på industrien i vesten. 

I noen land, som i enkelte arabiske land som [[Dubai]], [[Qatar]] og de andre emiratene, er 90 % av arbeidstyrken prekariat; fattige som setter seg i gjeld for å betale den nødvendige lisensen for å få lov til å arbeide{{Citation needed}}. De fratas pass når de ankommer slik at de ikke kan reise hjem før de har betalt lisensgjeld, eller arbeidsgiver gir tillatelse{{Citation needed}}. Disse ansettelsesformene påvirker arbeidsvilkår globalt, som vestlige land tvinges til å tilpasse seg der de står i halsen til gjeld.