Redigerer Prejudikat (avsnitt)

== Norsk prejudikatslære ==

Domstolene treffer ikke formelle vedtak om hvilke regler som skal gjelde i fremtiden slik lovgiver gjør. Det at domstolene skal likebehandle borgerne og være forutberegnelige, gir dem en plikt til å se hen til sine tidligere avgjørelser. Dette skaper grunnlag for at enkelte avgjørelser blir viktigere enn andre og oftere enn andre ses hen til av domstolene i nye saker som ligner. Domsavsigelser som sier noe nytt om rettstilstanden og som får konsekvenser for mange senere saker kalles ofte prejudikater. Dette skaper en prejudikatslære. Prejudikatlæren bygger på den forutsetning at en dom kan avgjøre noe om generelle rettsspørsmål. 

Norge har ingen fast prejudikatslære. I Norge er ingen dom bindende for fremtidige rettstvister. Høyesterett har imidlertid stor autoritet, og det de skriver i sine dommer blir tillagt stor vekt når lover og regler skal tolkes. Høyesterett vil normalt også tillegge sine egne dommer stor vekt. Høyesterett har imidlertid ikke noen plikt til å gjenta sine egne avgjørelser. Det er imidlertid ikke vanlig at Høyesterett fraviker egen praksis. Når praksis fravikes vil det ha sammenheng med faktorer i lovgivningen og samfunnet som fører til at rettstilstanden har blitt en annen enn den var. Når Høyesterett har avsagt en dom som åpenbart har betydning for tolkingen av rettstilstanden, og som får konsekvenser for flere saker enn den som ble avgjort, kalles den i Norge et prejudikat. 

=== Domstolloven om saker av særlig viktighet ===

Domstolloven bruker ikke termen prejudikat, men anerkjenner at enkelte avgjørelser kan ha prejudikatslignende virkning som beskrevet ovenfor. Domstolloven § 5 og § 6 kalles plenumsloven og har bestemmelser om hvordan Høyesterett vanligvis skal settes sammen og  hvordan Høyesterett skal settes sammen i saker "av særlig viktighet". 

Domstolloven § 5 4 ledd lyder: ''«I saker etter første og annet ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i saken, skal avgjøres av Høyesterett i plenum, som da består av alle Høyesteretts dommere som ikke er ugilde eller har forfall.»''

=== Presedens og prejudikat ===

Prejudikat betyr det samme som presedens. I norsk rett brukes presedens primært om den offentlige forvaltnings avgjørelser. Forvaltningen er forpliktet til å behandle like tilfelle likt og skal derfor ha oversikt over egen praksis. Avgjørelser som danner forbilder for senere avgjørelser kalles presedenser. I Norge kan vi også snakke om presedens i domstolenes praksis. Prejudikat brukes aldri om forvaltningens avgjørelser.