Redigerer Poul Henningsen (avsnitt)

== Karriere ==
Henningsen var en hovedskikkelse innenfor den danske [[kulturradikalisme]]n i [[1930-årene]]. Allerede på 1920-tallet markerte han seg med sitt samfunnskritiske syn, som redaktør og utgiver av tidsskriftet ''Kritisk Revy''.

PH hadde egen tegnestue fra 1919, hvor blant annet arkitektene Hans Hansen og Mogens Voltelen arbeidet med rentegning av PH-lampene. PH syntes at elektriske pærer kastet et umulig lys – enten ble det altfor skarpt, eller lampeskjermene slukte det meste av lyset. Han ønsket en lampeskjerm som sendte lyset ut i rommet med full styrke uten å blende noen. PH-lampen med sine tre skjermer gjør nettopp dette. Han eksperimenterte seg frem til lampen på loftet av sitt rekkehus, hvor veggene var malt svarte. En barnevogn kunne kjøres frem og tilbake på skinner. På vognen stod et stearinlys på en papp-plate og lyste på et stykke papir med en fettflekk, som lyset skinte gjennom. PH kalte innretningen et ''fotometer'', og benyttet det til tusenvis av målinger av lysets styrke og kurver.<ref>Dirckinck-Holmfeld: ''På sporet af København'' (s. 143), forlaget Borgen, København 1993, ISBN 87-418-6815-3</ref> Hans største suksess het ''PH5'' og er den alle kjenner som ''PH-lampen''.<ref>http://thevintagestyle.com/collection/henningsen/index.html</ref> Men han designet også Konglen (opprinnelig tegnet til paviljongen på Langelinie<ref>{{Kilde www|url=https://langelinie.dk/|tittel=Firmaarrangementer i smukke omgivelser {{!}} Velkommen til Langelinie Pavillonen|besøksdato=2024-01-16|språk=da-DK|verk=Langelinie Pavillonen}}</ref>) og Kulen – som henger på Københavns kunstindustrimuseum.

Da Københavns Forum ble innviet i [[1926]], var det med en bilutstilling som tema. Om PHs lamper som lyste opp lokalet, skrev ''[[Berlingske Tidende]]'': «- de hvite fuglene, som fløy gjennom kjempehallen». Suksessen var sikret, og PHs drøm oppfylt. Han hadde nå skapt et produkt som kunne masseproduseres, slik at alle hadde råd til å kjøpe det, og han selv tjente godt. 

Fra han tegnet den første PH-lampen i 1926, kunne han leve av inntektene den gav, og begynte å skrive. Fra [[1921]] ble han knyttet til [[avis]]en ''[[Politiken]]'', inntil han i [[1938]] var blitt for radikal også for dem.<ref>{{Kilde www|url=http://www.leksikon.org/art.php?n=1096|tittel=Henningsen, Poul|besøksdato=2024-01-16|verk=www.leksikon.org}}</ref> Han ble også kjent for [[revy]]viser som ''Ølhunden'', sunget av Osvald Helmuth,  og ''Gribe efter blanke ting'' (''Man binder os på mund og hånd...''), som handlet om [[tysk]] [[sensur]] under okkupasjonen, og ble sunget av Liva Weel.

Poul Henningsen var [[ateist]] og kritiker av [[kirke]]n, samt en talsmann for seksuell frihet – og motstander av unødvendig pynt på bygninger – tingene skulle avspeile sin [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjon]], mente han, slik som i villaen han tegnet til seg selv i [[1937]] med adresse Brogårdsvej 44a i [[Gentofte]]. Fra [[1941]] var han arkitekt for Tivoli.