Redigerer Populisme (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Nolan-chart.svg|thumb|I det [[liberalistisk]]e [[Nolan-diagram]]met fra 1969 er venstre- og [[høyrepopulisme]] (og [[totalitarisme]]) plassert nederst med minst personlig og økonomisk frihet.]]
[[Fil:President Donald Trump - Fayetteville, NC Rally.jpg|thumb|Politikken og talene til [[Donald Trump]], USAs president 2017–2020, blir ofte betegnet som uttrykk for en [[elite|antielitistisk]] og [[intellektuell|antiintellektuell]] populisme. Han hevder å representere flertallet av «det amerikanske folket», har enkle forklaringer og løsninger og uttrykker stor mistro til det politiske maktapparatet og [[etablerte massemedier]] som han kaller «[[dypstat|the deep state]]» og «[[fake news|fake news media]]».]]
Populistiske bevegelser bruker sjelden betegnelsen om seg selv.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Canovan, Margaret|år=1981|tittel=Populism|forlag=Harcourt Brace Jovanovich|side=5|språk=engelsk|isbn=0-15-173078-4}}</ref> På 2000-tallet har «populisme» ofte blitt brukt nedsettende om politiske partier eller bevegelser, men har tidligere hatt en mer nøytral eller positiv klang.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3253315.ece|tittel=Hedersordet som ble skjellsord|verk=Aftenposten|forfatter=Hegtun, Halvor|dato=16. oktober 2011|besøksdato=19. mai 2014}}</ref> Den europeiske populismen har vært sterkest knyttet til [[høyresiden]], kalt [[høyrepopulisme]], mens populismen i [[Latin-Amerika]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.economist.com/node/6802448|tittel=The return of populism|verk=The Economist|dato=12. april 2006|besøksdato=19. mai 2014|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Conniff, Michael L. (red.)|år=1999|tittel=Populism in Latin America|forlag=University of Alabama Press|språk=engelsk}}</ref> og tradisjonelt [[USA]]<ref>{{Kilde bok|forfatter=Formisano, Robert P.|år=2008|tittel=For the People: American Populist Movements from the Revolution to the 1850s|forlag=University of North Carolina Press|språk=engelsk}}</ref> har vært sterkest knyttet til [[venstresiden]].

{{sitat|Min tese er at populisme er en helt bestemt forestilling om politikk hvor det moraksk rene og homogene folket alltid blir stilt opp mot de umoralske, korrupte og parasittære elitene - eliter som egentlig ikke tilhører folket.|Professor [[Jan-Werner Müller]], ''Hva er populisme'', 2016}}

Ifølge [[Tor Bjørklund]] er ikke populisme en bestemt politisk ideologi, men en type politiske bevegelser som mener de er talerør for folket. Dette kan blant annet gi seg utslag i krav om folkeavstemninger.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|url = |tittel = Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen|forfatter = Bjørklund, Tor|dato = |publikasjon = [[Nytt Norsk Tidsskrift]]|nummer = 3-4|år = 2004}}</ref> Ifølge [[Cas Mudde]] er populisme kjennetegnet av en oppfatning av at samfunnet er delt i to grupper «det ekte folket» og «den korrupte eliten», og at disse to gruppene er internt homogene og står i motsetning til hverandre. Populismen krever at politikken skal være uttrykk for det ekte folkets vilje.<ref>Jenssen, A. T. (2017). Norsk høyrepopulisme ved veis ende? ''Nytt Norsk Tidsskrift,'' 34(03), 230-242.</ref> [[Øyvind Østerud]] skriver at populisme ikke er en ideologi men en politisk stil kjennetegnet ved mistillit til eliten.<ref>Enebakk, V. (2017). Populisme og pålitelighet. Nytt Norsk Tidsskrift, 34(03), 225-229.</ref> En undersøkelse publisert i 2019 viste at i europeiske land med stor oppslutning om populistiske partier var det også mer utbredt [[Vaksineskepsis|vaksinemotstand]]. Forklaringen er at vaksinemotstand bygger som populisme på grunnleggende mistillitt til eksperter og antatte eliter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Populist politics and vaccine hesitancy in Western Europe: an analysis of national-level data|publikasjon=European Journal of Public Health|doi=10.1093/eurpub/ckz004|url=https://doi.org/10.1093/eurpub/ckz004|dato=2019-02-25|fornavn=Jonathan|etternavn=Kennedy|serie=3|bind=29|sider=512–516|issn=1101-1262|besøksdato=2021-12-17|sitat=Vaccine hesitancy and political populism are driven by similar dynamics: a profound distrust in elites and experts. It is necessary for public health scholars and actors to work to build trust with parents that are reluctant to vaccinate their children, but there are limits to this strategy. The more general popular distrust of elites and experts which informs vaccine hesitancy will be difficult to resolve unless its underlying causes—the political disenfranchisement and economic marginalisation of large parts of the Western European population—are also addressed.}}</ref> Personer med populistisk orientering stoler mindre på vitenskapelige og politiske institusjoner og er samtidig mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier om [[koronapandemien]] (ifølge undersøkelse gjort i Østerrike i 2020).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=From populism to the “plandemic”: why populists believe in COVID-19 conspiracies|publikasjon=Journal of Elections, Public Opinion and Parties|doi=10.1080/17457289.2021.1924730|url=https://doi.org/10.1080/17457289.2021.1924730|dato=2021-05-31|fornavn=Jakob-Moritz|etternavn=Eberl|etternavn2=Huber|fornavn2=Robert A.|etternavn3=Greussing|fornavn3=Esther|serie=sup1|bind=31|sider=272–284|issn=1745-7289|besøksdato=2021-12-17|sitat=[T]he complex nature of the COVID-19 pandemic makes it an ideal playground for populists’ opposition to scientific and political elites. […] We demonstrate a negative correlation of populist attitudes with both trust in political and scientific institutions, which, in return, negatively relate to COVID-19 conspiracy beliefs. This results in an overall positive relationship of populist attitudes and conspiracy beliefs that is independent of political ideology.}}</ref> Undersøkelser i USA viser at tilhengere av [[Donald Trump]] er mer skeptiske til vaksiner enn andre deler av befolkningen i landet og at dette skyldes Trump-tilhengernes tendens til å tro på konspirasjonsteorier.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Donald Trump and vaccination: The effect of political identity, conspiracist ideation and presidential tweets on vaccine hesitancy|publikasjon=Journal of Experimental Social Psychology|doi=10.1016/j.jesp.2019.103947|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022103119302628|dato=2020-05-01|fornavn=Matthew J.|etternavn=Hornsey|etternavn2=Finlayson|fornavn2=Matthew|etternavn3=Chatwood|fornavn3=Gabrielle|etternavn4=Begeny|fornavn4=Christopher T.|språk=en|bind=88|sider=103947|issn=0022-1031|besøksdato=2021-12-17}}</ref>