Redigerer Populasjonsdynamikk (avsnitt)

==Populasjonsvekst og -svingninger==
[[File:Logical deterministic individual-based cellular automata model of single species population growth.gif|thumb|S-formet vekstkurve som et resultat av en enkel, individbasert vekstmodell.]]
Bestander vil stort sett [[Eksponentiell vekst|vokse eksponentielt]] til den har nådd grensen for hvor mye plass eller næring som er tilgjengelig. Deretter vil veksten flate ut etter hvert som dødsraten stiger som et resultat av sult og plassmangel, og/eller fødselsraten synker på grunn av det samme. Et slikt system vil gi en S-formet vekstkurve. Et typisk eksempel på et slikt forenklet system er [[bakterier]] i et [[petriskål]], som vil vokse så lenge det er tilgjengelige resurser. Hos dyr med [[seksuell formering]], der unge dyr er mindre enn sine foreldre og derved trenger mindre mat, vil bestanden vokse forbi den [[økologisk bæreevne]]n i systemet målt i antall individer. Man vil derfor kunne få en bestandskollaps, både fordi det er flere individer enn leveområdet kan bære, og fordi bestanden bruker opp resursene og foringer områdets bæreevne.<ref>Martire, S., Castellani, V., & Sala, S. (2015): Carrying capacity assessment of forest resources: Enhancing environmental sustainability in energy production at local scale. Resources, Conservation and Recycling, No 94, side 11-20.</ref>

Når flere populasjoner som gjensidig påvirker hverandre modelleres sammen, kan de gi opphav til mer eller mindre stabile bestandsvingninger. Et mye sitert eksempel er [[snøskohare]]- og [[gaupe]]bestanden i [[Canada]]. Når det er mange harer, vil mange gaupeunger vokse opp, og gi en stor gaupebestand neste år. Den store gaupebestanden vil spise såpass mange harer at bestanden synker og er lavere året etter, og derved vil også gaupebestanden synke det påfølgende året fordi færre gaupeunger vokser opp. Med en lav gaupebestand vil mange harer vokse opp, og derved begynner syklusen på nytt. Så lange artene ikke utsettes for andre ytre faktorer (andre rovdyr, vær og vind), vil slike svingninger kunne holde seg stabile over lang tid.<ref>{{Kilde www|tittel=Lynx-Snowshoe Hare Cycle|url=http://www.enr.gov.nt.ca/node/3052|verk=Fur Bearing Animals|utgiver=Norwest Territories Environment and Natural Resources, Canada|besøksdato=2016-08-11}}</ref>

De periodiske forekomstene av [[lemen]] har også vært knyttet til rovdyr på samme måte, særlig små og kortlivede arter som [[røyskatt]] og [[snømus]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Smith, C,|tittel=Falling lemming populations|url=http://sciencenordic.com/falling-lemming-populations|utgiver=Science Nordic|dato=2012|besøksdato=2016-08-11|arkiv-dato=2016-08-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160812101833/http://sciencenordic.com/falling-lemming-populations|url-status=yes}}</ref> En annen tolkning av svingningene går på at det er plantene som lemenene spiser som utvikler giftstoffer, slik at bestanden av lemen synker etter et lemenår. Dette er matematisk sett et tilsvarende system som predator-byttedyrsvingninger, bortsett fra at i dette tilfellet er lemenen predator.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Erlinge, S & al.|tittel=Lemming–Food Plant Interactions, Density Effects, and Cyclic Dynamics on the Siberian Tundra|publikasjon=Arctic|utgivelsesår=2011|bind=64|nummer=4|side=421–428|url=http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic64-4-421.pdf}}</ref>