Redigerer Pontus Hultén (avsnitt)

== Liv og virke ==
Pontus Hultén var sønn av sjefen for det svenske Naturhistoriske riksmuséet, [[botaniker]]en [[Eric Hultén]]. Han begynte sin karriere som intendant ved samme museum etter å ha studert kunsthistorie.

Hultén var direktør ved [[Moderna Museet]] i Stockholm fra [[1960]] til [[1973]], og maktet å gjøre museet til en av verdens fremste kunstinstitusjoner. Han produserte mange banebrytende utstillinger, som for eksempel «Rörelse i konsten» med blant andre Jean Tinguelys og Per Olov Ultvedts bevegelige skulpturer. Utstillingen «4 amerikanare» fra [[1962]] med amerikansk popkunst viste for det svenske og europeiske publikum verk av kunstnere som [[Robert Rauschenberg]] og [[Jasper Johns]] allerede innen de hadde slått gjennom i USA. I 1963 vakte han igjen oppsikt med «Retrospektive» av [[Jackson Pollock]] (1912-1956, [[abstrakt ekspresjonisme]]) og «Action Painting». Han var også den første museumsdirektør som gjorde [[Andy Warhol]] kjent i Europa (1968). 

En annen bemerkelsesverdig prestasjon for Hultén kom i forbindelse med utstillingen «Önskemuseet», da Hultén overtalte den svenske regjering til å bidra med fem millioner kroner for innkjøp av et antall verk till museets samlinger. Disse verk er i dag helt uvurderlige i pengeverdi og utgjør kjernen i museets samlinger. 

I [[1977]] ble Hultén første direktør ved [[Pompidou-senteret]] i [[Paris]]. I [[1980]] flyttet han til [[Los Angeles]] for å bygge opp et nytt museum for samtidskunst der ([[Museum of Contemporary Art]], grunnlagt [[1981]]). I [[1985]] grunnla han Institute des Hautes Études en Arts Plastiques i Paris. Hultén ble siden leder for Palazzo Grassi i [[Venezia]], kunstnerisk direktør ved Kunst- und Ausstellungshalle i [[Bonn]], og sjef ved Museum Jean Tinguely i [[Basel]].

Blant hans kunstnervenner inngikk fremfor alt [[Niki de Saint Phalle]], [[Jean Tinguely]], [[Claes Oldenburg]], [[Sam Francis]] og [[Rebecca Horn]].

I 2005 donerte Hultén ca. 700 verk, det vil si så godt som hele sin private samling, til Moderna Museet. Han grupperte verkene i tre seksjoner: «Pontus' venner» (som de ovennevnte), «Hultén i speilet» (svært personlige verker som var dedisert til ham selv, av kunstnere som [[Sebastián Matta]] og [[Piotr Kowalski]]), og «Mellom tegn og tegning» (med grafiske arbeider og det som er samlingens kjerneverker av [[Max Ernst]], [[Kasimir Malevitsj]], [[Marcel Duchamp]] og [[Constantin Brancusi]]).