Redigerer Poniatowa konsentrasjonsleir (avsnitt)

== Etablering og drift ==
[[File:GottliebHering.jpg|thumb|Gottlieb Hering (1887-1945) kom til Poniatowa etter at [[Bełżec (utryddelsesleir)|Bełżec]] ble stengt sommeren 1943. Han sluttet seg til [[Odilo Globocnik]] i Trieste etter Erntefest.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|doi=10.2307/j.ctv3dnq8z.52}}</ref>]]
Den polske regjeringen hadde før krigen planlagt et telesenter der leiren ble anlagt. I september 1941 ble leiren tatt i bruk til sovjetiske krigsfanger. I juli 1942 foreslo [[Amon Göth]] å opprette en leir for tvangsarbeidere og SS-sjef [[Heinrich Himmler]] beordret i oktober 1942 samling av tvangsarbeidere innen rustningsindustrien i Warszawa-Lublin området der. Poniatowa lå godt tilbaketrukket og skjult i skogen med egnede bygninger og tilknytning til hovedjernbanelinjen Warszawa-Lublin. Anlegget ble utvidet av to tyske bedrifter. Sovjetiske [[Krigsfange|krigsfanger]] ble holdt i ''Stalag 359'' på stedet og {{formatnum:24000}} av disse fangene døde eller ble henrettet høstene 1942. På det meste døde flere hundre fanger daglig på grunn av mishandling og uhygieniske forhold.<ref name=":7">{{Kilde oppslagsverk|tittel=LUBLIN MAIN CAMP (aka MAJDANEK)|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt16gzb17.29|utgiver=Indiana University Press|oppslagsverk=The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945, Volume I|dato=2009|besøksdato=2024-04-07|isbn=978-0-253-35328-3|side=875–898|doi=10.2307/j.ctt16gzb17.29|fornavn=Evelyn|etternavn=Zegenhagen|redaktørfornavn=Geoffrey P.|redaktøretternavn=Megargee}}</ref><ref name="Lorentz2003" />

Jøder ble fra oktober 1942 overført til Poniatowa først fra andre deler av [[Generalguvernementet]] og senere særlig fra Warszawa. Noen av jødene var fra gettoer i Polen og kom opprinnelig fra Sachsen, [[Thüringen]] og [[Szczecin|Stettin]]. Januar 1943 ga Himmler ordret til [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] om å overføre jøder fra Warszawa til Lublin-området; utover våren 1943 ble jøder transport fra Warszawa til Poniatowa. Sommeren 1943 kom jøder fra blant annet [[Smolensk]] og Demblin. Kaffeprodusenten Walter Caspar Többens, med hovedkontor i Bremen, flyttet virksomhet fra Warszawa til Poniatowa og inngikk kontrakt med SS om tilgang på {{formatnum:10000}} tvangsarbeidere. Til Poniatowa kom og bodde mange som familier, noe som var uvanlig. Det var rundt 700 barn i leiren. Det var rundt 35 boligbrakker hver 35 meter lang og 12 meter bred. Leiren holdt ansalgsvis {{formatnum:14000}} til {{formatnum:25000}} fanger og var den største arbeidsleiren i Generalguvernementet. <ref name=":7" /><ref name="Lorentz2003" /> 

Leiren ble normalt bevoktet av 10 tyske og 50 ukrainske SS-menn. Gottlieb Hering, tidligere kommandant for [[Bełżec (utryddelsesleir)|Belzec]], var kommandant fra sommeren 1943. Vel {{formatnum:10000}} arbeidet for Toebbens-firmaet og resten arbeidet på veianlegg. Leiren hadde opprinnelig relativt levelige forhold med mulighet for flukt og smugling av mat fra utsiden. Etter [[Odilo Globocnik|Odilo Globocniks]] inspeksjon i juni 1943 ble tvangsarbeidet intensivert og leiren helt forseglet. September-oktober 1943 tok [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]] over drift leiren som da offisielt ble en underleir til Majdanek. Høsten 1943 ble flytting av maskiner og fabrikkanlegg fra [[Litzmannstadt]] til Poniatowa forberedt; flytting ble ikke noe av.<ref name=":7" /><ref name="Lorentz2003" />

I Poniatowa-leiren var det høsten 1943 {{formatnum:13000}}-{{formatnum:15000}} jøder hvorav en del kvinner og barn; de fleste hadde blitt overført fra [[Warszawa]] etter [[Warszawagettoen|opprøret der]] og de arbeidet i Walther C. Többens klesfabrikk.<ref name="Arad2018">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|doi=10.2307/j.ctv3dnq8z.51}}</ref>