Redigerer Pomerium (avsnitt)

== Navn ==
Begrepet er en klassisk sammentrekning av den latinske frasen ''post moerium'', bokstavelig «bak muren». Begrepet ble forklart i antikken som hva som kom etter, eller før, muren, og var den linje som ble definert av en augur for å utgjøre byen. Det var en religiøs grense, punkten bortfor hvor ''auspicia urbana'' ikke kunne bli tatt, og den var tydelig både fra bymuren og grensen for faktisk bebyggelse. Den ble ofte forstått som stripen på innsiden eller utsiden av muren.<ref>[http://classics.oxfordre.com/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-5196 «Pomerium»], ''Oxford Classical Dictionary''</ref> ''Pomerium'' var grenset på den ene siden av en fure og linje med jord, frambrakt av ploging med en oke og ei ku, rundt byen; ved portene ble plogen løftet opp og linjen således brutt. Eller at ''pomerium'' var furen og ryggen i seg selv.<ref>Kent, Roland G. (1913): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Journals/TAPA/44/Pomerium*.html «The Etymological Meaning of Pomerium»] i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'', '''44''', s. 19-24</ref>

Den romerske historikeren [[Titus Livius]] i sitt verk ''[[Ab Urbe Condita (bok)|Ab Urbe Condita]]'' at ''pomerium'' var opprinnelig et område med mark på begge sider av bymuren, skjønt [[etymologi]]en innebærer en betydning som refererer til en enkelt side av muren. Han hevdet at det var en [[Etruskere|etruskisk]] tradisjon å innvie dette området av en [[augur]] og det var teknisk sett forbudt å bosette seg eller drive jordbruk i området ''pomerium''. Det hadde delvis den hensikt å forhindre bygninger å bli reist nært inntil bymuren (skjønt på den tiden hvor Livius skrev dette ble hus faktisk bygget opp mot muren).<ref>Titus Livius (Livy): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D1%3Achapter%3D44 ''Ab urbe condita''], I.44, via ''Perseus''</ref>