Redigerer Polyteknisk Forening (avsnitt)

== Historie ==
Grunnlegger av Polyteknisk Forening, [[Anton Rosing]], var utdannet ved Köbenhavn Polytekniske Anstalt <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Polyteknisk Forening|url=https://snl.no/Polyteknisk_Forening|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2023-10-12|språk=no|fornavn=Olav|etternavn=Garvik}}</ref> Den unge kjemiingeniøren Rosing mottok i 1855 et stipend for studier i utlandet, med den hensikt å studere agrikulturkjemi for å kvalifisere seg til å undervise i dette faget ved Norges Landbrukshøyskole på Ås. Rosing valgte jordbruket som sitt felt, med et underliggende mål om å bidra til å hjelpe Norge ut av den økonomiske ufriheten. Dette overordnede ønsket skulle senere bli målsetningen som forente og samlet menneskene fra alle de ulike akademiske feltene i Den Polytekniske Forening.

Foreningen ble stiftet av Rosing 23. juni 1852 og ble raskt et møtested for personer interessert i naturvitenskapelig tenkning, teknologi og moderne industri. I kretsen rundt Rosing finner vi Joh. B. Klingenberg, [[Peter Severin Steenstrup|Peter S. Steenstrup]], [[Oluf Nicolai Roll|Oluf N. Roll]], Oluf A. L. Pihl og [[Fredrik Christian Schübeler|Frederik Chr. Schübeler]], som representerte både vitenskap og akademia, samt det praktiske yrkesliv. Alle hadde tatt utdannelse i utlandet og ønsket å fornye Norge ved hjelp av opplysning og debatt om betydningen av moderne naturvitenskap. Den Polytekniske Forening ble en arena og et tilholdssted for mange svært betydningsfulle personer for det norske samfunnet, blant dem grunnleggeren av Aker-konsernet Peter S. Stensrup, grunnleggeren av Kværner-konsernet [[Oluf Onsum]], forstmannen og eventyrfortelleren  [[Peter Christen Asbjørnsen|Peter Chr. Asbjørnsen]] og kaptein Benedictus Klingenberg, som sto for moderniseringen av vannverket i [[Oslo|Christiania]] og som bygget opp det første profesjonelle brannvesen.

I begynnelsen var opplysningsvirksomhet en sentral del av foreningens virksomhet. Gjennom foredrag, avisartikler og andre publikasjoner, arbeidet Polyteknisk Forening for å gjøre naturvitenskapen tilgjengelig for allmennheten. Den Tekniske Forening (i dag [[Tekna]]) hadde nær likhet til Polytekniske Forening hva gjaldt formål og virksomhet, og mellom 1861 og 1868 var de nærmest å regne som en forening <ref>{{Kilde bok|tittel=Teknikk og samfunn|etternavn=Fasting|fornavn=Kåre|utgiver=|år=1952|isbn=|utgivelsessted=Bergen|side=83|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Den tette forbindelsen mellom de to foreningene består den dag i dag. Det anslås at det i de første årene etter foreningens oppstart møtte opp rundt 10 til 20 mennesker på foredragene som ble holdt. Da Polyteknisk Tidsskrift (i dag [[Teknisk Ukeblad]]) ble utgitt for første gang i 1854, nådde foreningen etter hvert ut til flere. Tidsskriftet hadde rundt 400 – 500 abonnenter, og ble trolig lest av flere tusen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Teknikk og samfunn|etternavn=Fasting|fornavn=Kåre|utgiver=|år=1952|isbn=|utgivelsessted=Bergen|side=100|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> På tross av ganske liten tilslutning til foreningen og tidsskriftet, regnes Polyteknisk Forening for å ha vært både respektert av og viktig for myndighetene på denne tiden, grunnet dens objektivitet og kvalitet hva gjaldt praktisk og vitenskapelig kunnskap. Fra 1861 til 2003 sto foreningens formålsparagraf praktisk talt uendret, og lød slik:

«''Den Polytekniske Forenings Formaal er Utbredelsen af naturvidenskablige, mekaniske og tekniske Kundskaber samt Befordring overhode af alt som ansees af Interesse for Ingeniører og Teknikere.»''<ref name="historie" />

I 2003 ble formålsparagrafen endret i vedtektene, og i 2022 igjen til: «''Polyteknisk Forening er et kunnskapsbasert medlemsnettverk for bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. Foreningen skal virke gjennom kunnskapsnettverk, partnerskap, fast møteaktivitet, digitale plattformer og prisutdelinger».'' <ref name="historie" /> Når samfunnet i dag preges av andre utfordringer enn på 1800- og 1900-tallet, består foreningen som en arena for å skape gode løsninger ved hjelp av teknologi og kunnskap. Det var unge fremoverlente menn som startet foreningen i 1852 og i 2022 fikk Polyteknisk Forening igjen et studentnettverk for alle kjønn og bakgrunner, [https://www.polyteknisk.no/nettverk/next PF Next], som kunnskapsarena og møteplass for morgendagens ledere, teknologer og innovatører.