Redigerer Polycystisk ovariesyndrom (avsnitt)

== Definisjon ==
Det er to definisjoner av polycystisk ovariesyndrom som oftest brukes i klinisk praksis.

Den første definisjonen ble utviklet i 1990 etter konsensus av et ekspertpanel dannet av American National Institutes of Health (NIH). I henhold til denne definisjonen, bør en pasient diagnostiseres med polycystisk ovariesykdom hvis hun samtidig har:

* symptomer på overdreven aktivitet eller overdreven sekresjon av androgener (klinisk og / eller biokjemisk);
* oligovulering eller anovulasjon og hvis dette ekskluderer andre årsaker som kan forårsake polycystisk ovariesykdom.

Den andre definisjonen ble formulert i 2003 av konsensus av europeiske eksperter dannet i Rotterdam<ref>''Azziz R.'' Diagnosis of Polycystic Ovarian Syndrome: The Rotterdam Criteria Are Premature // Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism : journal. — 2006. — March (vol. 91, no. 3). — P. 781—785. — doi:10.1210/jc.2005-2153. — <nowiki>PMID 16418211</nowiki>.</ref>.

Ved denne definisjonen stilles en diagnose hvis en pasient har to av de følgende tre symptomene samtidig:

* symptomer på overaktivitet eller over-sekresjon av androgener (klinisk eller biokjemisk);
* oligovulering eller anovulering;
* polycystiske ovarier ved ultralyd i magen og hvis andre årsaker som kan forårsake polycystiske eggstokker er ekskludert.

Rotterdam-definisjonen er mye bredere og inkluderer mange flere pasienter i gruppen som lider av dette syndromet. Spesielt inkluderer det også pasienter uten kliniske eller biokjemiske tegn på overskytende androgener (siden det kreves to av de tre tegnene, og ikke alle tre), mens overdreven sekresjon eller overskytende aktivitet av androgener i den amerikanske definisjonen er en forutsetning for diagnosen polycystisk ovariesyndrom. Kritikere av Rotterdam-definisjonen hevder at funn fra pasienter med androgenoverskudd ikke nødvendigvis ekstrapoleres til pasienter uten androgenoverskuddssymptomer.