Redigerer Politiske farger (avsnitt)

== Historie ==

Den historiske utvikling i bruken av politiske farger kan sammenfattes i tre hovedelementer.<ref name="BSch">[http://www.bpb.de/apuz/29753/farben-als-wegweiser-in-der-politik Bernt Schüler: ''Farben als Wegweiser in der Politik''] Artikkel på internettsiden til [[Bundeszentrale für politische Bildung]]</ref> Først og fremst har fargene tjent som uttrykk for og bekreftelse av den politiske makt. Videre har fargene vært symboler for politiske bevegelser som har bekjempet makthaverne. Endelig har fargene tjent som middel for å oppnå tilstrekkelige stemmer til å vinne valg, den grunnleggende legitimering for utøvelse av politisk makt.

Fra [[antikken]] og til [[middelalderen]] var farger kostbare og bruken av dem var derfor forbeholdt de velstående. Den purpurfargete kappen til de romerske keisere kunne det ta flere år å fremstille. Ministre og høyere embetsmenn kunne også vise sin posisjon ved å bruke en stripe av purpur på sine kapper. For de øvrige deler av befolkningen var bruken av purpur forbudt og en overtredelse kunne straffes med døden.<ref name="BSch"/>

I middelalderen var det fremdeles kostbart å fremstille fargen rødt og bruken av den var derfor fortsatt forbeholdt de velstående. Ettersom adelen på 1700-tallet i økede grad mistet sine privilegier og økonomiske makt, tok også andre grupper i bruk rødt som farge. Fargen mistet dermed sin betydning som symbol på velstand og makt. Innføringen av [[Cochenillelus]] fra Amerika bidro dessuten til at fremstillingen av rødt ble lettere og billigere. På 1800-tallet tok den voksende arbeiderbevegelsen i bruk den lett synlige røde fane i mobiliseringen av massene.<ref name="BSch"/>

I de unge europeiske demokratier på 1900-tallet, for eksempel [[Weimarrepublikken]] i [[Tyskland]], tok en rekke politiske grupperinger del i kampen om massenes gunst. Noen av disse gruppene tok i bruk farger som brunt og svart i kombinasjon med ''uniformer''. På denne måten skapte de et inntrykk av å ha en styrke som var større enn deres reelle oppslutning i befolkningen. Dette gjaldt for de beryktede ''[[Sturmabteilung|brune bataljoner]]'' i Tyskland<ref name="BSch"/> og ''[[Svartskjorter|svartskjortene]]'' i [[Italia]].

Etter [[den andre verdenskrigen]] er de politiske partienes virksomhet i stor grad flyttet fra gatene og til [[Fjernsynet|(farge-)fjernsynet]] og andre medier. Partiene tar forøvrig ikke bare hensyn til de konkurrerende partiers farger når de selv skal velge farge. Partiene kjemper nemlig også med andre produkter og begivenheter om folks oppmerksomhet. Som følge av dette bruker partiene markedsføringseksperter for å få råd blant annet ved valget av hvilke farger partiet skal bruke i sin kommunikasjon med velgerne.<ref name="BSch"/>