Redigerer Polikarpov I-5 (avsnitt)

== Utvikling ==
Etter [[Femårsplanen]] i 1928 ble [[Tupolev]] design-byrå bedt om å utvikle en blandet-konstruksjon (metall og tre/stoff) biplan, et jagerfly drevet av en [[Bristol Jupiter]] VII motor. Den første prototypen ble ferdig innen 1. september 1929. Den nye jagerfly ble benevnt i-5 (''Istrebitel''&#x27;—jager I-5), men fikk den interne Tupolev betegnelse ANT-12. Samtidig fikk  [[Nikolaj Polikarpov|Nikolai Nikolaevich Polikarpov]]'s gruppe i oppgave å lage en konstruksjon i tre, benevnt som Polikarpov I-6 etter samme spesifikasjon. I-5-konstruksjonen ble påbegynt av Pavel Sukhoi, under tilsyn av [[Andrej Tupolev|Andrei Tupolev]], fordi Tupolev Bureau var opptatt med store [[bombefly]]. I-5 og I-6 prosjektet ble samlet i 1929 under Polikarpovs ledelse, selv om begge prosjekteter ikke fikk angitt noen sluttdato.<ref name="shavrov">Shavrov</ref>

Nikolai Polikarpov ble arrestert av GPU i september 1929 for kriminalitet og industrisabotasje. For disse anklager ble han dømt til døden, men dette ble omgjort til ti års tvangsarbeid. I desember 1929 samlet GPU en rekke flyingeniører i Butyrka fengsel, inklusive Polikarpov, og dannet det Interne Fengsel Design Bureau (''Konstruktorskoye Byuro Vnutrenniya Tyurma''—KB VT) under ledelse av Dmitry Pavlovich Grigorovich. KB-VT ble til fabrikken (''Zavod'') Nr. 30 i Moskva-Khodinka på begynnelsen av 1930.<ref name="g4">Gordon and Dexter, p. 4</ref> Kort tid etterpå erstattet Polikarpov Grigorovich som sjefsdesigner da hans konsept for I-5 ble godkjent av GPU. Full-skala mock-up ble godkjent 28. mars 1930, og den første prototypen, benevnt VT-11 (''Vnutrenniya Tyurma''—Intble fullført en måned senere.<ref>Gordon and Dexter, p. 13</ref>
Det gjennomførte sin første flytur 30. april 1930 og var utstyrt med en importert Jupiter VII motor. Det ble malt i sølv med rød stripe og en rød "VT" ble malt over den røde stjernen på roret. Den andre prototypen, kjent som VT-12, hadde en Jupiter VI motor, og tok til luften 22. mai under lnavnet "[[Kliment Vorosjilov|Klim Vorosjilov]]." De to prototyper var også noe ulike i små detaljer angående formen på halen og bygging av understellet. Alt dette betydde liten forskjell i vekt og ytelse mellom de to. Sammenlignet med den andre var den litt tyngre og raskere, selv om det første hadde en svak rekkevidde fordel og en høyere marsjhøyde. Den tredje prototype, som ble kalt VT-13 og påskrevet ''En Gave for XVIth Congress of the Party'', som ble drevet av en 600 h/k sovjet-bygget M-15-motor med en [[NACA]] cowling, men dette viste seg å være upålitelig og ble ikke satt i produksjon.

Den andre prototypen fikk sin godkjennelse 13. august 1931 og ble beordret i produksjon en måned senere, den 13. september. Et problem som ble observert under testene var en tendens til å gjøre en ukontrollert 180° sving da det  landet i svake vinder. Forkortelse av understellet med 15 [[cm]] og flytte den 12&nbsp;cm løste problemet. Ingeniøren som foreslo endringen ble tildelt [[Order of the Red Star]] for sin oppfinnsomhet. Ti pre-produksjon fly var allerede bestilt og de ble ferdig mellom august og oktober. De hadde alle importerte motorer, men med diverse små forbedringer for produksjonsflyene som omfatter smørehull i veivaksel, innføring av et [[Pitotrør|pitot-rør]] og statisk vent i styrbord øvre vinge, et nakkestøtte for piloten, og metall [[Propellfly|propell]] som kunne justeres på bakken.<ref>Gordon and Dexter, pp. 13, 16, 20</ref>