Redigerer Polen-Litauen (avsnitt)

==Historie==
{{se også|Storfyrstedømmet Litauen|Litauens historie}}
=== Personalunion ===
[[St. Hedvig av Polen|St. Hedvig av Polen (polsk Jadwiga)]] ble oppfordret til å gifte seg med den litauiske storfyrsten [[Vladislav II Jagello av Polen|Jogaila]]. De to giftet seg etter at Hedvig lot seg døpe og Jogalia og litauerne så på dette giftemålet som en allianse mellom Litauen og Polen, som ga dem en sterk alliert mot den konstante trusselen fra Tyskland i vest, spesielt fra Den tyske orden i [[Preussen]] og fra [[Storfyrstedømmet Moskva]] i øst. Litauerne gikk på denne tiden over til kristendommen.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070100001|tittel=Øst-Europa|forlag=Gyldendal|isbn=8205173052|side=|utgivelsesår=1987}}</ref><ref name="Dau1992">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111908185|tittel=Øst-Europas hvem hvad hvor|forfatter=Dau, Mary|forlag=Politiken|isbn=8756750730|utgivelsessted=København|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>

Den [[2. februar]] [[1386]], valgte det polske parlamentet, [[Sejm]], [[Vladislav II Jagello av Polen|Vladislav II Jagello]] til konge av Polen.<ref name="DetBeste">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938006|tittel=Fra Østersjøen til Karpatene|forlag=Det Beste|isbn=8270102881|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Dette innledet Det jagellonske dynasti eller [[Huset Jagello]] som dominerte Europa mellom Østersjøen og Svartehavet i 200 år. I år 1400 inngikk kongen en avtale med sin nevø Vytautas som ble storfyrste av Litauen som ble et autonomt område innenfor kongedømmet.<ref name="Dau19922">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111908185|tittel=Øst-Europas hvem hvad hvor|forfatter=Dau, Mary|forlag=Politiken|isbn=8756750730|utgivelsessted=København|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> 

Selv om Litauen og Polen nå hadde samme konge, forble Litauen et eget land og var fortsatt styrt av sin storfyrst (storfyrsten i Litauen var ofte også konge i Polen). Generelt forsøkte Litauen å forbli selvstendig fra Polen, men den aristokratiske klassen lot seg påvirke av polsk kultur og språk og landene fikk etter hvert tettere bånd. Polsk ble etterhvert adelens språk og det man ble forventet å bruke i dannede samtaler. Belarusisk var utbredt i riket og nært beslektet med polsk, mens litauisk er svært ulikt og var et minoritetsspråk.<ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=Lithuania and Poland|publikasjon=Foreign Affairs|doi=10.2307/20028251|url=https://www.jstor.org/stable/20028251|dato=1923|fornavn=Robert H.|etternavn=Lord|serie=4|bind=1|sider=38–58|issn=0015-7120|besøksdato=2024-04-24}}</ref>

Under [[Vytautas den store av Litauen|Vytautas]] regjeringstid 1392-1430 ble Litauens herredømme, inkludert lydriker, utvidet sørover mot [[Svartehavet]]. Vytautas var sønnesønn av Gediminas. Vytautas beseiret den tyske orden i [[Slaget ved Tannenberg (1410)|slaget ved Tannenberg]].<ref name="DetBeste2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938006|tittel=Fra Østersjøen til Karpatene|forlag=Det Beste|isbn=8270102881|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> 

===Lublinunionen===

Polen og Litauen ble formelt forent i [[Lublinunionen]] i 1569. Personalunionen gikk i 1569 over til realunion. Det polsk-litauiske samvelde ble formelt inngått gjennom en traktat som ble undertegnet [[1. juli]] [[1569]] i [[Lublin]], derav navnet [[Lublinunionen]].<ref name="DetBeste4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938006|tittel=Fra Østersjøen til Karpatene|forlag=Det Beste|isbn=8270102881|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Litauen var i utgangspunktet den sterke parten i unionen.<ref name=":73">{{Kilde artikkel|tittel=Lithuania and Poland|publikasjon=Foreign Affairs|doi=10.2307/20028251|url=https://www.jstor.org/stable/20028251|dato=1923|fornavn=Robert H.|etternavn=Lord|serie=4|bind=1|sider=38–58|issn=0015-7120|besøksdato=2024-04-24}}</ref> Riket ble etter 1596 styrt av en valgt monark som fungerte i embedene som konge av Polen og storfyrste av Litauen. Kongen styrte sammen med parlamentet, [[Sejm]]en, og i samråd med et Senat. De to delene av riket beholdt hver sin armé, administrasjon og lovverk.{{Sfn|Suziedelis|2011|s=xxiii}}<ref name="DetBeste5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938006|tittel=Fra Østersjøen til Karpatene|forlag=Det Beste|isbn=8270102881|side=|utgivelsesår=1996}}</ref>

Litauen ble etterhvert den svakere part i unionen og ble stadig mer avhengig av Polen. Adelen og overklassen lærte seg [[polsk]] som fra rundt 1600 ble forstått i det meste av Litauen.<ref name="DetBeste3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938006|tittel=Fra Østersjøen til Karpatene|forlag=Det Beste|isbn=8270102881|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> De litauiske og østslaviske delene av unionen ble etterhvert påvirket av polsk kultur og språk, og unionen ble på mange måter polonisert. Blant adel og rikfolk i Litauen og [[Rutenia]] utkonkurrerte polsk det rutenske språket. I 1696 ble polsk det offisielle språk, på bekostning av [[litauisk]] og [[rutensk]]. Litauisk ble etterhvert bare brukt på landsbygda. Adelen og overklassen snakket stort sett bare polsk i store deler av riket. I øst og sør ble litauisk til dels erstattet av [[belarusisk]] språk og i vest av [[tysk]].<ref name=":74">{{Kilde artikkel|tittel=Lithuania and Poland|publikasjon=Foreign Affairs|doi=10.2307/20028251|url=https://www.jstor.org/stable/20028251|dato=1923|fornavn=Robert H.|etternavn=Lord|serie=4|bind=1|sider=38–58|issn=0015-7120|besøksdato=2024-04-24}}</ref>

På 1600-1700-tallet har Polen og Litauen for det meste en felles historie. Sverige-Finland var fra 1592 i en kortvarig personalunion med Litauen gjennom [[Johan III av Sverige|Johan 3s]] ekteskap med prinsesse [[Katarina Jagellonica]].<ref name="DetBeste6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938006|tittel=Fra Østersjøen til Karpatene|forlag=Det Beste|isbn=8270102881|side=|utgivelsesår=1996}}</ref>

På 1600-1700-tallet strakk storhertugdømmet Litauen seg østover og omfattet blant annet [[Vitsiebsk|Vitebsk]], [[Minsk]], [[Mahiljow]] og [[Polatsk|Polotsk]].<ref name=":8">Gaunt, D. (2010). Reichskommissariat Ostland. In ''The Routledge History of the Holocaust'' (pp. 230-240). Routledge.</ref><ref name="Levin2000">Levin, D. (2000). ''The Litvaks: a short history of the Jews in Lithuania.'' Berghahn Books.</ref>

=== Jødiske innbyggere ===
Litauen hadde en god del jødiske innbyggere siden [[middelalderen]]. Bakgrunnen for den jødiske tilflyttingen er bare delvis kjent. Trolig skjedde den vesentlig migrasjonen østover til Polen-Litauen etter etnisk tysk migrasjon til slaviske områder (''Ostsiedlung'' var hovedsaklig før [[svartedauden]]). Jødene utvandret trolig fra blant annet [[Böhmen]], Mähren, [[Bayern]] og Østerrike og migrasjonen skjedde over relativt korte avstander. En del jøder kan også flyttet over større avstander fra blant annet [[Rhinland]]. Forflyttingen kan ha vært motivert av pogromer, befolkningspress og økonomiske forhold. Polen-Litauen hadde i 1660 anslagsvis 150.000 jødiske innbyggere. [[Brest (Belarus)|Brest]] var den største jødiske byen i storfyrstedømmet Litauen før den ble forbigått av [[Hrodna|Grodno]] og deretter av [[Vilnius]]. På 1600-tallet hadde Polen-Litauen blitt sentralt i jødisk intellektuelt liv og mange jøder fikk viktige økonomiske roller. Jødene ble den mest fremtredende religiøse-etniske minoriteten.<ref name=":5">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Settling down in Eastern Europe|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvbkk4bs.4|utgiver=De Gruyter|oppslagsverk=Jews and Germans in Eastern Europe|dato=2018|besøksdato=2024-04-17|side=1–20|fornavn=Shaul|etternavn=Stampfer|redaktørfornavn=Tobias|redaktøretternavn=Grill}}</ref>

I 1566 ble jøder pålagt å bruke spesielle klær, blant annet gult hodeplagg. [[Zaporizjakosakkene|Zaporizjakosakkenes]] opprør (under ledelse av [[Bohdan Khmelnytskyj]]) i 1648 resulterte i en [[pogrom]] som raserte mange jødiske institusjoner i Polen-Litauen og det gikk særlig hardt utover Vilnius. På den tiden var det omkring {{formatnum:30000}} jødiske innbyggere i Litauen.<ref name="Levin20002">Levin, D. (2000). ''The Litvaks: a short history of the Jews in Lithuania.'' Berghahn Books.</ref><ref name="Voren">Voren, Robert van (2011). ''Undigested past: the Holocaust in Lithuania'' (Vol. 31). Rodopi.</ref> Jøder med bakgrunn i [[Storfyrstedømmet Litauen]] omtales ofte som ''litvak''. I [[Israel]] benyttes ''litvak'' til dels om ortodokse jøder som følger en «litauisk» ([[askenasi]] og ikke-[[Ḥasidisk jødedom|hasidisk]]) lære og livsstil.{{Sfn|Voren|2011|s=3}}<ref name="Levin20002" /> De litauiske jødene skilte seg fra polske og ukrainske særlig ved tydelig ulike dialekter av [[jiddisch]].<ref name=":52">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Settling down in Eastern Europe|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvbkk4bs.4|utgiver=De Gruyter|oppslagsverk=Jews and Germans in Eastern Europe|dato=2018|besøksdato=2024-04-17|side=1–20|fornavn=Shaul|etternavn=Stampfer|redaktørfornavn=Tobias|redaktøretternavn=Grill}}</ref> 

De fleste jøder i Litauen var fattige,<ref name="Levin20003">Levin, D. (2000). ''The Litvaks: a short history of the Jews in Lithuania.'' Berghahn Books.</ref> og hadde mer kummerlige levekår enn jødene i andre betydelige jødiske bosetninger i Polen og [[Bukovina]]. Jødene hadde et visst selvstyre innenfor Va'ad Medina Lita (rådet for det litausike land), dette organet ble nedlagt tidlig på 1800-tallet. Litauiske jøder skilte seg fra andre ved at de snakket en tydelig anderledes dialekt av jiddisch. De litauiske jødene hadde en egen identitet til ut på 1900-tallet.<ref name=":10">Stampfer, S. (2012). ''Lithuanian yeshivas of the nineteenth century: creating a tradition of learning''. Liverpool University Press.</ref>

Da Polen-Litauen ble delt på slutten av 1700-tallet kom en stor jødiske befolkning under russisk herredømme. [[Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet|Det jødiske bosetningsområdet]] ble opprettet i den vestlige grenseregion i [[Det russiske keiserdømmet]] der permanent bosetning for [[jøder]] var tillatt. Ordningen gjaldt fra 1791 til oppløsningen av keiserriket ved [[Den russiske revolusjon|revolusjonen]] i 1917.<ref name="Pasachoff">Pasachoff, Naomi E., & Littman, Robert J. (2005). ''A concise history of the Jewish people.'' Rowman & Littlefield.</ref><ref name="Grosfeld2013">{{Kilde artikkel|tittel=Persistent Antimarket Culture: A Legacy of the Pale of Settlement after the Holocaust|publikasjon=American Economic Journal: Economic Policy|doi=10.1257/pol.5.3.189|url=https://pubs.aeaweb.org/doi/10.1257/pol.5.3.189|dato=2013-08-01|fornavn=Irena|etternavn=Grosfeld|etternavn2=Rodnyansky|fornavn2=Alexander|etternavn3=Zhuravskaya|fornavn3=Ekaterina|serie=3|språk=en|bind=5|sider=189–226|issn=1945-7731|besøksdato=2023-09-16}}</ref> Bosetningsområdet ble endret flere ganger særlig i forbindelse med [[Polen-Litauens tre delinger|Polens tre delinger]].{{Sfn|Mitchell|2018|s=51}} På det meste omfattet området knapt halvparten av verdens jøder.<ref name="Rowland">{{Kilde artikkel|tittel=Geographical Patterns of the Jewish Population in the Pale of Settlement of Late Nineteenth Century Russia|publikasjon=Jewish Social Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4467338|dato=1986|fornavn=Richard H.|etternavn=Rowland|serie=3/4|bind=48|sider=207–234|issn=0021-6704|besøksdato=2020-03-15}}</ref>

===Huset Vasa===
{{utdypende artikkel|Huset Vasa}}
{{seksjonstubb}}

===Nedgangstider===
{{seksjonstubb}}

===Polens tre delinger===
{{utdypende artikkel|Polens tre delinger}}
{{seksjonstubb}}