Redigerer Platon (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidligste år ===
==== Fødsel og familie ====
[[Fil:Socrates and Plato.jpg|thumb|upright|left|Platon og [[Sokrates]] i en middelaldertegning.]]
Den nøyaktige tiden og stedet for Platons fødsel er ikke kjent, men det er sikkert at han tilhørte en [[aristokrati]]sk og innflytelsesrik familie. Basert på antikke kilder mener de fleste moderne forskere at han var født i [[Athen]] eller [[Egina]] (27&nbsp;km fra Athen)<ref>Diogenes Laertios nevner at Platon «var født, i henhold til en del skribenter, i Egina i huset til Fidiades, sønn av Thales». Diogenes nevner en av hans kilder som [[Favorinos]]' ''Universale historie''. I henhold til Favorinus ble Ariston, Platons familie og hans øvrige familie sendt av Athen for å bosette seg som ''kleruk'' (kolonister som beholdt sitt athenske statsborgerskap) på øya Egina. Derfra ble de forvist av [[sparta]]nerne etter at Platon ble født. Jf. Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', III. Sandra Nails («Ariston», 54) påpeker at det er ingen omtale av noen spartansk utvisning av athenere fra Egina mellom 431–411 f.Kr. På den annen side, ved [[Nikiasfreden|freden i Nikias]] ble Egina i stillhet etterlatt under Athens kontroll, og det var ikke før sommeren 411 f.Kr. at spartanerne tok øya (Thukydides, [https://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War/Book_5#5:18 5.18]; [https://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War/Book_8#8:92 8.92]). Derfor konkluderer Nails («Ariston», 54) at «kanskje Ariston var en ''kleruk'', kanskje ble han sendt til Egina i år 431, og kanskje ble Platon født på Eigina, men ingenting av dette gjør det mulig å presisere dateringen av Aristons død (eller Platons fødsel).» Eigina er ansett som Platons fødested av også ''[[Suda]]''.</ref> mellom 429 eller 423 f.Kr. Hans far var [[Ariston]]. I henhold til en omdiskutert tradisjon, rapportert av [[Diogenes Laertios]], kunne Ariston spore sin avstamning tilbake til [[Kodros]], konge av Athen, og [[Melanthos]], konge av [[Messenia]].<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', III; Nails, Debra: «Ariston», 53; Wilamowitz-Moellendorff, U. von: ''Platon'', 46</ref> Platons mor var [[Periktione]], og hennes familie hevdet et forhold til den berømte athenske lovgiveren og lyriske poeten [[Solon]].<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', I</ref> Periktione var søster av politikeren [[Karmides]] og niese av [[tyrann]]en [[Kritias]], begge framstående figurer blant de tretti tyrannene, det kortvarige [[oligarki]]ske styret som fulgte etter Athens sammenbrudd ved slutten av [[Peloponneskrigen]] (404–403 f.Kr.).<ref>Guthrie, W. K. C.: ''A History of Greek Philosophy'', IV, 10; Taylor, A.E.: ''Plato'', xiv; Wilamowitz-Moellendorff, U. von: ''Plato'', 47</ref> Foruten Platon hadde Ariston og Periktione tre andre barn; disse var to sønner [[Adeimantos]] og [[Glaukon]], og datteren Potone, mor til [[Speusippos]], nevø og etterfølger av Platon som leder av hans filosofiske Akademi.<ref name="TW1">Guthrie, W. K. C.: ''A History of Greek Philosophy'', IV, 10; Taylor, A.E.: ''Plato'', xiv</ref> I henhold til Platons dialog ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' var brødrene eldre enn Platon.<ref>Platon: ''Staten'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Republic&page=368a&lang=en 368a] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Republic&page=368a&lang=en |date=20160412163749 }}</ref> Ikke desto mindre presenterte [[Xenofon]] i ''Memorabilia'' (eller ''Erindringer om Sokrates'') Glaukon som yngre enn Platon.<ref>Xenofon: ''Memorabilia'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0208&layout=&loc=3.6.1 3.6.1]</ref>

Den tradisjonelle datoen for Platons fødsel (428/427 f.Kr.) er basert på en tvilsom tolkning av [[Diogenes Laertios]] som sier at «Da [Sokrates] var gått, [Platon] ble med Kratylos herakleiteren og Hermogenes som filosoferte på samme vis som Parmenides. Deretter, ved 28, sier Hermodoros at [Platon] dro til [[Euklid fra Megara|Euklid]] i [[Megara]]». Platonforskeren Debra Nails har argumentert at «Teksten i seg selv gir ingen grunn til å slutte at Platon dro umiddelbart til Megara og antyder det motsatte.»<ref>Nails, Debra (2002): ''The People of Plato: A Prosopography of Plato and Other Socratics''. Hackett Publishing. ISBN 0-87220-564-9. s. 247</ref> I Platons ''Sjuende brev'' noterer han at hans å komme til alder sammenfalt med at de tretti tok makten, og bemerker, «Men en ungdom under tyve år gjorde selv til latter om han forsøkte å komme seg inn på den politiske arena.» Av den grunn daterer Debra Nails Platons fødsel til 424/423 f.Kr.<ref>Nails, Debra (2002): ''The People of Plato'', s. 246</ref>

I henhold til en del redegjørelser forsøkte Ariston tvinge sin oppmerksomhet på Periktione, men klarte det ikke. Deretter kom guden [[Apollon]] til ham i en visjon og som et resultat av dette kunne Ariston forlate Periktione uten å antaste henne.<ref>[[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]]: ''De Dogmate Platonis'', 1; Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', I; «Plato». ''Suda''.</ref> En annen [[legende]] hevder at da Platon var et barn, satte en bie seg på leppene hans mens han sov; det vil si en [[spådom]] om talegavens sødme i hans samtaler om filosofi.<ref>[[Cicero]]: ''De Divinatione'', I, 36</ref>

Ariston synes å ha dødd mens Platon var et barn, skjønt den nøyaktige dateringen av hans død er vanskelig.<ref>Nails, D.: «Ariston», 53; Taylor, A.E.: ''Plato'', xiv</ref> Periktione giftet seg deretter med [[Pyrilampes]], sin onkel, bror av hennes mor,<ref>Platon: ''Karmides'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en 158a] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en |date=20160412220623 }}; Nails, D.: «Perictione», 53</ref> som mange ganger hadde fungert som ambassadør og sendebud til det [[Perserriket|persiske]] hoff og som var en venn av [[Perikles]], lederen av den [[demokrati]]ske fraksjonen i Athen.<ref>Platon: ''Karmides'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en 158a] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en |date=20160412220623 }}; [[Plutark]]: ''Perikles'', IV</ref> Pyrilampes hadde en sønn fra et tidligere ekteskap, Demos, som var berømt for sin skjønnhet.<ref>Platon: ''Gorgias'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=481d&lang=en 481d] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=481d&lang=en |date=20160412164514 }} og [[{{kilde www|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=513b&lang=en |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160412164947/http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=513b&lang=en |arkivdato=2016-04-12 }} 513b]]; [[Aristofanes]]: ''Vepsene'', 97</ref> Periktione født Pyrilampes' andre sønn, Antifon, halvbror av Platon, og som opptrer i Platons dialog ''[[Parmenides (dialog)|Parmenides]]''.<ref>Platon: ''Parmenides'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Parmenides&page=126c&lang=en 126c] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Parmenides&page=126c&lang=en |date=20160412174311 }}</ref>

I kontrast til hans ordknapphet, introduserte Platon ofte sine framstående slektninger inn i sine dialoger, eller refererte til dem med en del presisjon. Karmides har en dialog navngitt etter ham; Kritias snakker i både ''[[Karmides (dialog)|Karmides]]'' og ''[[Protagoras (Platon)|Protagoras]]''; og Adeimantos og Glaukon har begge framtredende deler i ''[[Staten (dialog)|Staten]]''.<ref>Guthrie, W. K. C.: ''A History of Greek Philosophy'', IV, 11</ref> Disse og andre referanser antyder en betydelig andel av familiestolthet og har gitt ettertiden en mulighet for å rekonstruere Platons familietre. I henhold til Burnet, åpningscenen av ''Karmides'' er «en forherligelse av hele [familie]forbindelsen... Platons dialoger er ikke bare et minneskrift til Sokrates, men også de lykkeligere dager til hans egen familie.»<ref>Kahn, C.H.: ''Plato and the Socratic Dialogue'', 186</ref>

==== Navn ====
[[Fil:Anonymous - Diogenes brings a plucked chicken to Plato.jpg|thumb|Diogenes kommer med en ribbet kylling til Platon, anonymt maleri 1800-tallet.]]
Ifølge [[Diogenes Laertios]] fikk filosofen først navnet Aristokles etter sin bestefar, men hans brytetrener, Ariston fra Argos, kalte ham for Platon (= «bred», på gresk ''platýs'') pga hans brede skuldre.<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', IV</ref> Ifølge Diogenes' kilder (alle datert fra [[Aleksander den store]]s tid) fikk Platon sin navn fra bredden (''platytês'') i hans veltalenhet, eller fordi han hadde bred panne.<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', IV; Notopoulos, A.: ''The Name of Plato'', 135</ref> Senere forskere har hevdet at [[anekdote]]n om hans egentlige navn stammer fra [[Hellenismen|hellenistisk tid]].<ref>Tarán, L. (2001): «Plato's Alleged Epitaph» i: ''Collected Papers (1962-1999)'' (Brill, 2001), s. 61.</ref> Platon var for øvrig et nokså vanlig mannsnavn, det var 31 kjente tilfeller av det bare i Athen.<ref>Guthrie, W. K. C. (1986): ''A History of Greek Philosophy'', bind IV, ''Plato: the man and his dialogues, earlier period'', Cambridge University Press, s. 12 (fotnote).</ref>

==== Utdannelse ====
Apuleius har informert at [[Speusippos]] lovpriste Platons kvikke sinn og beskjedenhet som en ung gutt, og at «de første frukter av hans ungdom preget av hardt arbeid og kjærlighet til studier».<ref>Apuleius: ''De Dogmate Platonis'', 2</ref> Platon må ha blitt undervist i [[grammatikk]], [[musikk]] og [[gymnastikk]] av de mest fremragende lærere i sin tid.<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', IV; Smith, W.: ''Plato'', 393</ref> [[Dikaiarkhos]] gikk så langt som å si at Platon stilte som bryter i de [[isthmiske leker]].<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', V</ref> Platon hadde også fulgt undervisning i [[filosofi]]. Før han møtte [[Sokrates]] var han først blitt kjent med [[Kratylos]], en elev av [[Heraklit]]os, en framtredende [[Førsokratikerne|førsokratisk]] gresk filosof, og med [[heraklit]]iske lære om at [[Arkhe|urstoffet]] var [[ild]] og at verdens innerste vesen og natur er forandringen.<ref>[[Aristoteles]]: ''Metafysikken]]'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0052&query=section%3D%2315&layout=&loc=1.987b 1.987a]</ref>

Som ung mann forsøkte Platon seg som dikter med å skrive [[tragedie]]r, og det er også mulig at han vurderte en politisk karriere, noe som var vanlig for unge menn av fornemme familier. Møtet med filosofen Sokrates synes å ha endret livsløpet til den rundt tyve år unge mannen. «Hans tidlige utviklede dikteriske fantasi, og dype politiske interesse kom dog til å sette sitt preg også på hans rent filosofiske verker.» <ref name="Næss110">Næss, Arne (1976): ''Filosofiens historie. Fra oldtid til renessanse'' '''I'''. Universitetsforlaget. 5. utg. s. 110.</ref>

=== Platon og Sokrates ===
[[Fil:Athens Plato Academy Archaeological Site 2.jpg|thumb|left|Lunden hvor Platons akademi lå.]]
Det nøyaktige forholdet mellom Platon og [[Sokrates]] har forblitt et diskusjonsområde blant forskerne. Platon gjør det klart i ''[[Sokrates' forsvarstale]]'', også kalt for ''Apologien'' (fra gresk: ἀπολογία, ''apologia'', «forsvarstale»), at han var en henført ung tilhenger av Sokrates. I denne dialogen er Sokrates presentert som å nevne Platon ved navn som en av de unge som var nær ham til å bli bedervet, om den eldre filosofen ble funnet skyldig å forderve ungdommen, og spurte hvorfor fedrene og brødrene ikke kom fram for å vitne mot ham om han faktisk var skyldig i en sådan forbrytelse (33d-34a). Senere er Platon nevnt sammen med [[Kriton]], Kritobolos og Apollodoros som tilbød seg å betale en bot på 30 ''minas'' på vegne av Sokrates, etter at Meletos hadde krevd dødsstraff (38b). I dialogen ''[[Faidon]]'' lister tittelfiguren opp de som var tilstede i fengselet på Sokrates siste dag, og forklarer Platons fravær med å si at «Platon var syk». (''Faidon'' 59b)

Platon taler aldri med egen stemme i sine dialoger. I Andre brev står det at «intet skrift av Platon eksisterer eller vil noen gang eksistere, men de som nå sies å være hans er de som av en Sokrates ble vakre og nye» (341c); om brevet er Platons, synes den endelige kvalifikasjonen å sette spørsmål ved dialogenes historiske troskap. I uansett tilfelle synes [[Xenofon]] og [[Aristophanes]] å presentere et noe annet portrett av Sokrates enn det som Platon har framstilt. En del har påpekt problemet med å gjøre Platons Sokrates å være hans talerør, gitt Sokrates omdømme for [[ironi]] og den dramatiske naturen i dialogens form.<ref>Strauss, Leo (1964): ''The City and Man'', Chicago: University of Chicago Press, s. 50–51.</ref>

[[Aristoteles]] tilskriver en annen lære overfor ideene til Platon og Sokrates.<ref>Aristoteles: ''Metafysikken'' 987b1–11.</ref> Kort sagt antyder Aristoteles at Sokrates' vedrørende ideenes former kan bli oppdaget ved undersøkelse av den naturlige verden i motsetning til Platons forestilling om former som kan eksisterer hinsides og utenfor den ordinære utstrekning av menneskelig forståelse.

=== Senere liv ===
[[Fil:David - The Death of Socrates detail.jpg|thumb|''Sokrates dør''. <br />Utsnitt fra maleri av [[Jacques-Louis David]] (1787)]]
Etter Sokrates død kan Platon ha tatt flere reiser, blant annet til de greske samfunnene i sørlige [[Italia]], [[Sicilia]], [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Kyrene]] i Libya.<ref>McEvoy, James (1984): [http://poiesis.nlx.com/display.cfm?clientId=0&advquery=toc.sect.ipj.1.2&infobase=postoc.nfo&softpage=GetClient42&view=browse "Plato and The Wisdom of Egypt"]   {{Wayback|url=http://poiesis.nlx.com/display.cfm?clientId=0&advquery=toc.sect.ipj.1.2&infobase=postoc.nfo&softpage=GetClient42&view=browse |date=20071205153424 }} i: ''Irish Philosophical Journal'' (Belfast: Dept. of Scholastic Philosophy, Queen's University of Belfast) 1 (2). ISSN 0266-9080.</ref> Reisene fikk betydning for hans senere tenkning. Han kom i nær kontakt med [[pytagoreerne]], disiplene til filosofen og mystikeren [[Pytagoras]], og den [[Orfisme|orfiske]] [[Mysteriereligion|mysteriekulten]].<ref name="Næss110" /> De impulser han kan ha fått hos pytagoreerne var oppfatningen at matematikkens var alle tings innerste vesen; universet som delt i to, den egentlige verden (ideene) og skyggeverden av sansebare ting; sjelen som udødelig; og religiøs-mystisk, asketisk moral.<ref name="Skirbekk63">Skirbekk, Gunnar (1980): ''Filosofihistorie''. '''I'''. Universitetsforlaget, 3. oppl., s. 63</ref>

Det er sagt at han vendte tilbake til Athen da han var førti år gammel og grunnla den tidligste kjente organiserte skoler for høyere undervisning i den vestlige sivilisasjon på en jordlapp i lunden til Hekademos eller Akademos.<ref>Cairns, Huntington: «Introduction to Plato» i: ''The Collected Dialogues'', s. xiii.</ref> [[Platons Akademi]] var «en stor inngjerding av et jorde som en gang var eiendommen til en borger av Athen ved navn [[Akademos]] (som noen sa at det hadde fått sitt navn fra en helt fra oldtiden)».<ref>Robinson, ''Arch. Graec''. I i 16.</ref> En rekke fremragende menn fikk sin utdannelse ved akademiet hvor han virket som lærer, ikke minst i politiske emner. Det ble ikke bare undervist i filosofi og politikk, men også i [[geometri]], [[astronomi]], [[geografi]], [[zoologi]] og [[botanikk]]. Hver dag ble det drevet [[gymnastikk]]. Undervisningen var basert på foredrag, samtaler og mellommenneskelig samvær.<ref name="Skirbekk63" /> Platon overtok fra Sokrates den teoretiske tilbakevisningen av den [[Sofistene|sofistiske]] relativismen, som han anså som en del av det politiske forfallet. Hans mål var å vise hvilke prinsipp en sunn politikk burde bygges på, og skrev om idealstaten, en refleksjon over hva politikk er og bør være. Noe han senere forsøkte å virkeliggjøre [[Siracusa]] (se nedenfor).<ref name="Skirbekk63" />

Akademiet ble drevet fram til det ble ødelagt av [[Romerriket|romeren]] [[Lucius Cornelius Sulla]] i år 84 f.Kr. [[Nyplatonisme|Nyplatonister]] fikk gjenoppvekket Akademiet tidlig på 400-tallet e.Kr. og drev det videre fram til [[529]] da det ble stengt av den [[Østromerriket|bysantinske]] keiser [[Justinian I den store]] som anså det som en trussel for [[kristendom]]mens utbredelse.<ref>Rudberg, G. (1922): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605107 ''Platon: Hans person og verk'']. Kristiania, Helge Erichsen. s. 9</ref> Mange intellektuelle fikk sin undervisning ved Akademiet, og en av de mest framtredende og betydningsfulle var [[Aristoteles]].<ref>[http://www.gradesaver.com/classicnotes/authors/about_aristotle.html «Biography of Aristotle»]. ''ClassicNote''. GradeSaver LLC.</ref>

I løpet av sitt senere liv ble Platon innviklet i politikken i bystaten [[Siracusa]]. I henhold til [[Diogenes Laertios]] besøkte Platon byen først mens den var styrt av [[Dionysios I av Syrakus|Dionysios I]].<ref>Riginos, A. S. (1997): ''Platonica: the anecdotes concerning the life and writings of Plato'', Columbia Studies in the Classical Tradition, Brill Academic Pub, s. 73.</ref> Det synes som om at det var Platons håp at han skulle få anledning til å være med på en omlegging av Dionysios' stat og samfunn. «Det ville være lettere å realisere en idealstat med utgangspunkt i et tyranni enn et demokrati, mente Platon.»<ref name="Næss110" /> I løpet av den første reisen ble Dionysios svoger [[Dion av Syrakus|Dion]] en av Platons disipler, men tyrannen selv vendte seg imot filosofen. Platon ble solgt som [[slave]] og møtte nesten døden i [[Kyrene]], en by i krig med Athen, før en beundrer fikk kjøpt ham fri og sendt ham hjem.<ref>Rudberg, G. (1922): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605107 ''Platon: Hans person og verk'']. Kristiania, Helge Erichsen. s.8</ref>

Etter Dionysios' død, i henhold til Platons Sjuende brev, anmodet Dion om at Platon kom tilbake til Siracusa for å være lærer for den unge [[Dionysios II av Syrakus|Dionysios II]] og forsøkte å rettelede ham til å bli en filosofisk konge. Platon lot seg overtale, reiste til Sicilia i 367 f.Kr., rundt 60 år gammel, ble mottatt med store æresbevisninger. Etter ble han trukket inn i intrigene ved hoffet. Dionysios II synes å ha akseptert Platons lærdom, men ble snart mistenksom for Dion sin onkel. Han forviste onkelen og holdt Platon tilbake mot sin vilje. Til sist greide Platon med nød og neppe å forlate Siracusa. Dion kom tilbake til byen, veltet Dionysios og styrte Siracusa for en kort tid før han selv ble myrdet av [[Kallippos av Syrakus|Kallippos]], faktisk en disippel av Platon. Heller ikke Kallippos tid som tyrann varte lenge.

=== Død ===
En årsak at Platon lot seg friste til Siracusa, mener Arne Næss, er at Platon hadde vært i nær kontakt med politikken i Athen, noe som hadde avholdt ham fra å ha urealistisk optimisme, og et motiv for å reise til Dionysios II var å stimulere krefter på Sicilia til å stå opp imot [[Kartago]]. Platon og hans krets så med bekymring på den gresk avmakten overfor nye stormakter og deres ekspansjon ved [[Middelhavet]]. Han var selv født året etter at [[Perikles]]' død som representerte den greske storhetstiden, og døde selv ti år før [[Filip II av Makedonia]] endret hegemoniet i den greske verden.<ref name="Næss111">Næss, Arne (1976): ''Filosofiens historie. Fra oldtid til renessanse'' '''I'''. Universitetsforlaget. 5. utg. s. 111.</ref> I 347 f.Kr. døde han, rundt 80 år gammel.

En rekke kilder har gitt redegjørelser av Platons død. En fortelling, basert på et ødelagt, fragmentert manuskript,<ref>Riginos, Alice (1976): ''Platonica : the anecdotes concerning the life and writings of Plato''. Leiden: E.J. Brill. ISBN 978-90-04-04565-1. s. 194.</ref> antyder at Platon døde i sin seng mens en ung [[Trakia|trakisk]] pike spilte [[fløyte]] for ham.<ref>Schall, S. J., James V. (sommeren 1996): «On the Death of Plato» i: ''The American Scholar'', 65</ref> En annen tradisjon antyder at Platon døde i en bryllupsfest. Denne fortellingen er basert på Diogenes Laertios' referanse til en redegjørelse av Hermippos fra [[Alexandria]] på 200-tallet.<ref name="Riginios, 195">Riginios, 195.</ref> I henhold til [[Tertullianus]], i overensstemmelse med den første redegjørelsen, døde Platon ganske enkelt mens han sov.<ref name="Riginios, 195" />