Redigerer Plantefarger (avsnitt)

== Historie ==
Vi har skriftlige overleveringer fra oldtidens leger [[Dioskorides]], [[Galen]] m. fl. [[Karl den store]] fikk utarbeidet et reglement for [[hagebruk]] som inneholdt lister over de [[urter]] og [[trær]] som skulle dyrkes i de keiserlige hager. Dette reglement fikk stor betydning for store deler av [[Nord-Europa]]. Blant de planter som nevnes var [[vaid]] (''Isatis tinctoria ''), som allerede på 800-tallet ble brukt til å farge garn. Det kan ha vært [[Irlands historie|irene]] som lærte nordmennene å farge garn med lavarter. ”[[Korkemose]]” eller ”[[Kvitkork]]” kan føres tilbake til det [[irsk]]e ordet «corcur» som igjen skriver seg fra det latinske ordet ”[[purpur]]”. Denne lavarten var i [[middelalderen]] en egen eksportartikkel. Det er [[lavsyre]]ne som finnes i de fleste [[lavarter]] som danner [[fargestoffer]]. De fleste av dem er brune.
[[Opplysningstiden]]s forfattere samlet [[botanikk|botanisk]] viten som ledd i en [[topografi]]sk beskrivelse av hver sin landsdel. Samtidig begynner håndverksmessig utdannete «bondefargere» å ta i mot arbeid fra landet, men har sine verksteder i byene. På denne tiden kom også de nye beisemidlene ''alun'' (kaliumaluminiumsulfat), [[koppervitriol]] og [[jernvitriol]] i bruk og ga muligheter for nye fargenyanser.
Garn til finere arbeider kan meget godt ha blitt sendt til [[Flandern]] eller [[Nord-Tyskland]] hvor [[ullfargeindustri]]en var kommet svært langt.
Fra 1800 ble det mulig å kjøpe importerte fargestoffer som de nye [[anilinfarger]]. Farging med planter var likevel fremdeles stort sett enerådende.