Redigerer Planlagt by (avsnitt)

== Historie ==
Nye byer har blitt planlagt i [[Europa]] siden [[Antikkens Hellas|den greske antikken]]. [[Grekerne]] bygde nye kolonibyer som var ''[[polis]]'' slik moderbyen var det. De var heller «datterbyer» enn [[koloni]]er i moderne forstand ved at fungerte selvstendig og mer eller mindre uavhengig av «moderbyen».<ref>Fox, Robin Lane (2006): ''The Classical World'', London: Penguin History, ISBN 978-0-14-102141-6, kapittel 2: «The Greeks' Settlements», s. 24f</ref> Også [[antikken]]s [[Romerriket|romerne]] grunnla nye kolonibyer rundt om i [[Romerriket]]. Det er imidlertid også spor av planlagt bosetninger av ikke-romersk opprinnelse forhistoriske [[Nord-Europa]].

De fleste planlagte bosetningene i [[middelalderen]] ble opprettet i perioden fra rundt [[1100-tallet|1100-]] til [[1300-tallet]]. Alle former for landherrer, fra de med høyest til de med lavest rang, forsøkte å opprette landsbyer og byer på sine eiendommer, for således å skape økonomisk, politiske og/eller militær makt. Bosetterne var vanligvis tiltrukket av fordeler av skattemessige, økonomiske og lovmessig art gitt av landherren. Eller de ble tvangsflyttet fra andre steder på hans eiendommer. De fleste nye byene ble ganske små, som eksempelvis ''[[bastide]]ne'' i sørvestlige [[Frankrike]]. Men en del av dem ble betydningsfulle byer, eksempelvis [[Canberra]], [[Cardiff]], [[Leeds]], [[Hertogenbosch]], [[Montauban]], [[Bilbao]], [[Malmö]], [[Lübeck]], [[München]], [[Berlin]], [[Bern]], [[Klagenfurt]], [[Alessandria]], [[Warszawa]] og [[Sarajevo]].<ref>Boerefijn, Wim (2010): [http://dare.uva.nl/personal/record/327028 ''The foundation, planning and building of new towns in the 13th and 14th centuries in Europe. An architectural-historical research into urban form and its creation'']. Phd. thesis, Universiteit van Amsterdam. ISBN 978-90-9025157-8.</ref>