Redigerer Placeboeffekt (avsnitt)

== Placebo ==
[[Fil:"Miracle Cure!" Health Fraud Scams (8528312890).jpg|miniatyr|«Mirakelkur!» Placebo er inaktiv behandling som kan gi positiv [[fysiologisk]], [[atferd]]smessig, [[emosjonell]] og [[kognitiv]] effekt på personen som benytter det, som et resultat av [[forventning]] om effekt. Dersom den inaktive behandlingen virker positivt for en person, kalles det placeboeffekt.]]

Et '''placebo''' ([[latin]] for «jeg vil behage»),<ref name="Bokmålsordboka"/> betegner ofte en «sukkerpille», «narrepille» eller en «skinnbehandling» som ikke har målbar medisinsk effekt, men som kun har til formål å studere placeboeffektens innflytelse – gjerne i forbindelse med forskning, for eksempel på [[legemiddel|legemidler]] eller [[naturmiddel|naturmidler]]. I medisinsk forskning er placebo en [[pille]], [[injeksjon]], [[væske]] eller prosedyre som ikke påvirker sykdommer i kropp og sinn. En [[akupunktur]]nål og en falsk akupunkturnål betraktes i medisinsk forstand som to placeboer som begge kan påvirke [[det opioide systemet]] ([[smertelindring]]). Innenfor [[psykologien]] har begrepet placebo gått fra å være konkret en narrepille utvidet seg til at personens [[tro]] er årsaken til at skinnbehandlingen fungerer. Etter en placebobehandling med psykologisk perspektiv kan personer bli villedet til å tro at det ikke er noe i veien med dem, fordi utfallet tilsynelatende bare foregår i hodet på dem. Det er ikke sannsynlig innenfor vitenskapen at placebo i forsøk har en utelukkende psykologisk forklaring. En annen myte er at [[affeksjon]] er en form for placebo.<ref name="NHI (2018)"/>

=== Bruk av placebo i dobbelblindtester ===
I dobbel[[blindtest]]er gis det et placebo til et randomisert utvalg (en tilfeldig valgt halvpart) som for alle virker å være identisk med det som skal testes, dog uten aktive virkestoffer. En gruppe får det middelet som skal testes, mens en kontrollgruppe får placebo for å registrere effektene i de to gruppene og forskjellene mellom dem. Normalt vil man kunne registrere grader av placeboeffekt i begge grupper, men ofte vil resultatene av det aktive midlet klart ([[signifikant]]) skille seg fra det man kan finne i placebogruppen – på papiret. Dobbelblindtester ved bruk av placebo er ikke regnet som fullverdig vitenskap. Ulik art av forventninger og tolkninger, som å være deltaker i den virkelige behandlingsgruppen, er noen av mange årsaker til at dobbelblindtester ikke gir en helhetlig sannhet. I akupunkturforskning benyttes ikke den ekte dobbelblindtest-metoden fordi det er falske og ekte nåler som begge kan påvirke det opioide systemet, eventuelt to placeboer i forsøket.<ref name="NHI (2018)"/>