Redigerer Pjotr Tsjajkovskij (avsnitt)

== Liv ==
Tsjajkovskijs far, Ilja Petrovitsj, var en ukrainsk gruveingeniør, mens hans mor Aleksandra Andrejevna d'Assier nedstammet fra en meget musikalsk [[Frankrike|fransk]] familie. Hun var farens andre kone. Tsjajkovskij vokste opp som nest eldst av seks søsken i småbyen Votkinsk ikke langt fra [[Uralfjellene]]. Det fantes ingen skole der, men takket være foreldrenes velstand fikk Tsjajkovskij fra han var fire år gammel en fransk guvernante som tok seg av barnas opplæring. Han ble snart guvernantens favoritt; hun sa senere at hun aldri hadde «truffet et edlere barn». Tsjajkovskij på sin side kalte henne en helgen. Som voksen ville han tilgodese henne med en pensjon, noe hun avslo, men han besøkte henne i [[Montbéliard]] i [[Alsace]], der hun kom fra.<ref>Diana Loos: ''Tsjajkovskij'', Verlag Das Beste GmbH, Stuttgart</ref>

Tsjajkovskij viste seg tidlig som musikalsk begavet, og fikk [[piano]]timer i femårsalderen. Familien flyttet til [[St. Petersburg]] i 1848 da faren fikk arbeid der, og sønnen ble sendt på en skole som skulle forberede ham på et liv i embetsstanden. 14 år gammel fikk han et av de hardeste slag livet gav ham: Hans mor døde av [[Kolerapandemien i 1863–1875|kolera]]en. De hadde stått hverandre nær, og han kom aldri helt over tapet.

19 år gammel begynte Tsjajkovskij i [[justisdepartementet]], men mistrivdes usigelig, og dyrket musikken i fritiden. I 1862 åpnet musikkonservatoriet i St. Petersburg med [[Anton Rubinstein]] som leder.  Fra 1863 begynte Tsjajovskij der som heltidsstudent; og da Antons bror, [[Nikolai Rubinstein]], åpnet musikkonservatoriet i [[Moskva]] i 1866, fikk Tsjajkovskij straks en stilling som [[professor]] i [[musikkteori]], og holdt posten anslagsvis fram til rundt 1878. Han fikk en god venn både i Nikolai, som han delte leilighet med, og i [[Pjotr Jurgenson]], som skulle bli den som utgav hans verker. Han gav seg nå i kast med å komponere sin 1.symfoni, men klarte ikke å holde styr på sitt forbruk av [[Alkoholholdig drikke|alkohol]] og endte med et [[nervesammenbrudd]]. Etter en rekonvalesensperiode gjorde han imidlertid symfonien (senere kalt «Vinterdrømmer») ferdig, men Anton Rubinstein syntes så lite om den at han ikke ville oppføre den.

[[Fil:Tchaikovsky with wife Antonina Miliukova.jpg|thumb|Tsjajkovskij med hustruen Antonina Miliukova]]
Tsjajkovskijs [[homofili]] gjorde ham til et ensomt menneske som flyktet inn i arbeidet. 36 år gammel besluttet han å gifte seg, «med hvem det så måtte være», som han skrev til sine brødre.<ref name="Diana Loos: Tsjajkovskij">Diana Loos: ''Tsjajkovskij''</ref> Han giftet seg med [[Antonina Miljukova]], en tidligere student ved konservatoriet som var mentalt syk og tilbrakte de siste 20 år av sitt liv på sinnssykehus. Hun aksepterte et ekteskap der han understreket at han ikke kunne tilby annet enn «sympati og takknemlighet», og bryllupet ble gjennomført i all hast den 18. juli 1877. Allerede kort tid etter angret imidlertid Tsjajkovskij på giftemålet. Han forsøkte å begå [[selvmord]] i det iskalde vannet i Moskva-elven, men etter å ha mislyktes dro han til sin bror i St. Petersburg, der han fikk et nervesammenbrudd. Etter bare seks ukers ekteskap ble Tsjajkovskij og Miljukova separert. De så aldri hverandre igjen; Tsjajkovskij dro til [[Genève]] på rekonvalesens.

En langt mer innflytelsesrik kvinne i Tsjajkovskijs liv var en rik enke, [[Nadesjda von Meck]] (1831–1894), som han korresponderte med fra 1877 til 1890, men hun insisterte på at de aldri skulle møtes, denne opplysningen nevnes i det norskproduserte hørespillet ''Eventyret om Tsjajkovskijs'', men ifølge ulike biografier og faktabøker, som for eksempel ''Classical Music For Dummies'' blir det nevnt at dette var Tsjajkovskijs ønske, i frykt for at hans legning skulle avsløres på en tid da homofili betydde [[tortur]] og dødsstraff i Russland. I tillegg til å gi ham en årlig økonomisk støtte pålydende 6 000 [[rubel|rubler]], uttrykte hun sin interesse for hans musikalske karriere og beundring for hans musikk. Senere kuttet hun plutselig sin støtte, trolig da hun fant ut om hans seksuelle preferanse. Det er mulig at Nadesjda planla å gifte bort en av sine døtre til Tsjajkovskij. Hun hadde tidligere forsøkt å gifte bort en av dem til [[Claude Debussy]], som bodde i Russland en periode og var lærer for familien. Hun kan også ha vært preget av at hun hadde pådradd seg en [[tuberkulose]] som førte til at hun døde bare to måneder etter Tsjajkovskij.<ref name="Diana Loos: Tsjajkovskij"/>

Bare ni dager etter den første oppsetningen av hans sjette symfoni, ''[[Pathétique (symfoni)|Pathétique]]'', i 1893, døde Tsjajkovskij. Det er generelt akseptert at han begikk selvmord, selv om eksakt dødsårsak og omstendighetene er ukjente. Det har vært hevdet at det var [[kolera]], som også hans mor døde av, etter at han med vilje skal ha drukket infisert vann, selv om [[arsenikk]]forgiftning er mer sannsynlig. En påstand er at en gruppe av hans tidligere klassekamerater to dager før hans død hadde møttes og krevd at han skulle begå selvmord for å unngå en skandale rundt hans påståtte forhold til en nevø av et medlem av det russiske [[aristokrati]]et. Tsjajkovskij ble gravlagt i Tikhvin-gravstedet i St. Petersburg.

Hans liv, dog noe utbrodert, er et tema i [[Ken Russell]]s film ''[[The Music Lovers]]''.