Redigerer Pittura infamante (avsnitt)

==Skam og ære==
Målet for billedfremstillingene var bokstavelig talt å henge ut folk som en mente gikk på kant med det aksepterte. Den offentlige skam som de derved pådro seg ble ansett som den verste sosiale straff. Var det ikke mulig å ramme personen med juridiske sanksjoner, kunne en ty til ærekrenkende malerier av vedkommende til offentlig skue ved såkalt uthenging [[in effigie]]. Portrettene var altså ofte rene bestillingsverk, anskaffet av de styrende i bystatene. Dermed fungerte også ''pittura infamante'' som en form for "kommunal justis".<ref name="ed31">Edgerton, 1980, p. 31.</ref>)

Uttrykket og fremstillingsmåten kom fra en føydal idé om skam. Å tape ansikt var nemlig ansett som den mest betydningsfulle form for offentlig avstraffelse.<ref name="edgerton">Edgerton, 1985. Chapters 2 and 3.</ref> På dette punkt kan ''pittura infamante'' også sies å være tuftet på doktrinen om ''fama'' og ''infamia'' i gammel [[romerrett|romersk rett]].<ref name="mills38">Mills, 2005, p. 38.</ref>

Det å henge opp-ned etter det ene beinet skulle dessuten være et uttrykk for vingling.