Redigerer Pipeorgel (avsnitt)

== Orgelets ytre ==
På et orgel er pipene, mekanikken og vindsystemet omgitt av et beskyttende ''orgelhus'', eller det kan være utformet som et ''crescendoskap'' (svellverk). Orgelhuset kan enten stå fritt, eller det kan være integrert som en del av bygningen. I tillegg kommer spillepulten, som kan være flyttbar eller innebygd i fasaden. Spillepulten består av m.a. manualer (''lat: manus''; hender), pedaler og registertrekk.

Fasaden eller ''prospektet'' på et orgel er ofte utformet med klingende eller stumme piper; såkalte ''blindpiper''. Pipeverket plasseres frittstående, eller det er innebygd i en «nisje» eller orgelkammer. Det kan også forekomme orgler med fasader i flere retninger. Det var vanlig å plassere den dominerende stemmen som en del av fasaden. Dermed kan man på eldre orgler (før 1850) ut ifra fasaden se hvilke ''verk'' et orgel har, samt også hvilket ''principalfundament'' (fottall) orgelet er bygget opp omkring.
Fasadens form har tradisjonelt sett fulgt de vekslende stilretningene. Dette tok slutt omkring 1800. Det ble også slutt på bruken av klingende fasadepiper rundt 1850, da orgelets utforming også ble et romarkitektonisk spørsmål på bakgrunn av [[romantikken]]s stadig større orgler.

På starten av 1900-tallet ble det eksperimentert med å plassere ett eller flere av orgelets ''verk'' i egne ''orgelkammer'' i stedet for de vanlige orgelhusene/kassene. Dette resulterte imidlertid i at lyden ikke ble projisert ut i rommet på samme måte som før, og lyden i orgler fra denne epoken lyder dempet og fjern. Dette gjorde at man fra midten av 1900-tallet søkte tilbake til den originale byggeskikken med orgelhus.