Redigerer Pindar (avsnitt)

== Liv og virke ==
Pindar ble født i nærheten av [[Theben (Hellas)|Theben]] i [[Boiotia]], muligens i landsbyen Kynoskefalai, som sønn av Daifantus og Kleodike, tilhørende en fremstående thebansk slekt som mente å spore sine aner tilbake til [[Aigevs]] og [[Kadmos]]. Pindar tok sin utdannelse i [[Athen]], der hans familiebakgrunn sikret ham adgang til de øverste samfunnslagene og ga ham bedre utløp for sine poetiske talenter enn hjemtraktene [[Boiotia]]. I Athen har han nok studert korlyrikere som [[Alkman]] og [[Stesikhoros]] og de samtidige [[Simonides fra Keos]] og Lasos fra Hermione, og fått kjennskap til [[Homer]] og [[Hesiod]]. På den tiden Pindar var i Athen var den greske [[tragedie]] i ferd med å utvikle seg fra ritualene knyttet [[Dionysos|de dionysiske festene]]. Han skal ha fått undervisning i ''[[aulos]]''-spill av en Stesikhoros i Theben, og studerte musikk videre da han kom til Athen, under musikerne [[Apollodor]] (eller [[Agathokles]]) og Lasos fra Hermione. 

Pindars kone het Timoxene eller Megakleia; sønnen het Dafantos og de to døtrene Eumetis og Protomakhe. Dette var [[aristokrati]]ske navn, og Pindar hevdet selv å være en av [[Magna Mater]]s prester.<ref>[https://ia800506.us.archive.org/7/items/pindarolympianp00pind/pindarolympianp00pind.pdf Basil L. Gildersleeve, professor i gresk] ved [[Johns Hopkins University|Johns Hopkins-univesitetet]], [[Baltimore]]: ''Pindar</ref>

I [[476 f.Kr.]] til [[473 f.Kr.]] oppholdt han seg på [[Sicilia]]. Her hersket [[tyrann]]ene Hieron I av Syrakus og Theron IV av Agrakas, som begge fikk hylningsdikt diktet til seg av Pindar. Ved [[hoff]]ene deres møtte han de betydelige korlyrikerne Simonides fra Keos og hans søstersønn [[Bakkhylides]]; Pindar beskyldte de to for å baktale ham overfor Hieron, «''som to [[ravn]]er som skratter mot [[ørn]]en''». Bakkhylides stilte attpåtil Pindar i skyggen fordi Bakkhylides' dikt var så mye enklere og dermed lettere tilgjengelige. Heller ikke belærte han Hieron om hvordan han burde styre landet, slik Pindar gjorde.  

Politisk stod han i en spent situasjon, siden hjembyen Theben allierte seg med [[Magna Graecia|Stor-Hellas']] fiender, de inntrengende [[Perserriket|perserne]]. Pindar ville ikke vise seg illojal mot sin hjemby, men fikk det vanskelig etter at perserne var beseiret. Som aristokrat var han heller ikke positiv til fremveksten av [[Athen]]s demokrati, men skrev likevel en hyllest til byen som ironisk nok ofte siteres:
:O du skimrende og [[fiol]]bekransede,
:sangombruste, herlige Athen,
:Hellas' [[forsvarsverk|bolverk]], guddommelige by!<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», Verdens litteraturhistorie bind 1 (s. 287), J.W. Cappelens forlag, ISBN 82-574-0062-9</ref>

Stilen hans var så høystemt at den kvinnelige dikteren Korinna rådet ham til «''å [[såkorn|så]] med én hånd, og ikke hele sekken''».<ref>[https://sententiaeantiquae.com/2017/06/12/korinna-laughed-making-pindar-better/ ''Korinna laughed: Making Pindar better]</ref> Han hengte [[adjektiv]]er og [[apposisjon]]er på [[substantiv]]ene i en slik grad at disse este ut så [[verb]]ene nærmest er redusert til [[bindeord]]. I likhet med sin landsmann Hesiod - begge kom fra Boiotia - var han religiøst anlagt, opptatt av [[sagn]] og [[myte]]r, rettferd og [[straff]]; Pindar minner sin tilhører om [[aforisme]]n «''mot to onde ting skjenker oss gudene kun en enkelt ting som er god''» - men en avgrunn åpner seg mellom den enkle bondedikteren Hesiod og den ordflinke aristokraten som omgikkes 
samfunnseliten, tyranner som Hieron og hans bror Gelon,<ref>https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Hiero «Heiro», 1911 Encyclopædia Britannica]</ref> og tidens førende lyrikere.<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», Verdens litteraturhistorie bind 1 (s. 286-88)</ref>

Selv om både Pindar og Bakkhylides hyller Hierons seire på [[hesteveddeløp|veddeløpsbanen]], nevner ingen av dem at Gelon ved en anledning også vant kappkjøringen i de olympiske leker.<ref>[https://www.jstor.org/stable/10.5184/classicalj.106.1.0001 Monessa Finnerty Cummins: ''Sicilian tyrants and their victorious brothers'' II]</ref>

Et svært viktig historisk dokument er Pindars første pythiske (dvs. delfiske; [[Delfi]] het Pytho den gang) ode, skrevet for Hieron i 470 f.Kr., med sin unike beskrivelse av de sicilianske seirene over [[Kartago|kartagenere]] og [[etruskere]] i 480 f.Kr. og 474 f.Kr.<ref>[https://classicalstudies.org/pindar-hieron-and-persian-wars-intertextual-reading-pi-pyth-171-80 Almut Fries: ''Pindar, Hieron and the Persian Wars]</ref> Etter oppholdet på Sicilia arbeidet han blant andre for Arkesilas av [[Kyrene]] og kongen av [[Rhodos]]. Fra denne tiden finnes fragmentet av en ''paean''.

Pindars diktning var høyt beundret i antikken, blant annet av [[Horats]] som kalte ham «Thebens sangsvane» i en av sine oder, og av [[Aleksander den store]], som lot Theben brenne ned i [[335 f.Kr.]], men ga ordre om å skåne Pindars hus<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», Verdens litteraturhistorie bind 1 (s. 288)</ref> - hans anerkjennelse av Pindars hyllestdikt til [[Aleksander I av Makedonia]].

Som Pindars testamente regnes hans siste korsang, der tanken om livet som en [[drøm]] presenteres for første gang:
:[[Døgnfluer]]!
:Hva er vår væren? Hva er vår ikke-væren?
:En [[skygge]]s drøm er mennesket.<ref>[https://www.jstor.org/stable/283450 Hermann Fränkel: ''Man's «ephemeros» nature according to Pindar and others,''] [[Stanford University]]</ref>