Redigerer Pilegrim (avsnitt)

== Religiøs pilegrim ==
Pilegrimer og pilegrimsreiser er vanlig i mange religioner, inkludert religionene i [[oldtidens Egypt]], Persia, i [[Mithras-kulten]], [[India]], [[Kina]] og [[Japan]]. De greske og romerske skikkene med å konsultere gudene gjennom [[orakel|orakler]], som de i Dodona  og Delfi, hadde noe av den samme funksjonen. Innenfor enkelte religioner, som [[islam]] og [[bahai]], regnes pilegrimsreisen som en plikt for de troende.

Målet for en pilegrimsferd kan være et [[hellig]] sted, for eksempel [[Bodh_Gaya|Bodh Gaya]] for en [[buddhisme|buddhist]], [[Jerusalem]] eller [[Roma]] for [[kristendom|kristne]], eller [[Mekka]] for [[islam|muslimer]]. I tidlig jødisk historie reiste pilegrimene til [[Shilo_(Mateh_Binyamin)|Shilo]], Dan og [[Betel]], samt Jerusalem. Det kan også være en spesiell begivenhet, som en [[helligkåring]] eller en spesiell religiøs festival, som [[hinduisme|hinduenes]] [[Kumbh_Mela|Kumbh Mela]] og Gangasagar Mela. 

Selv om mange pilegrimer har et geografisk mål, er ikke dette alltid tilfelle. I tidlig [[Keltisk_kristendom|keltisk kristendom]] fantes Peregrinari Pro Christ, de ‘hvite martyrene’ som forlot sine hjem for å vandre rundt i verden. Dette var en [[askese|asketisk]] praksis, og reisene resulterte ofte i etableringen av nye [[kloster|klostre]] og spredning av kristendom blant hedningene på De britiske øyer og det kontinentale Europa. 

Tradisjonelt er veien til målet en helt sentral del av pilegrimsferden. Man brukte ofte meget lang tid, og trosset mange farer, for å nå frem. Det ble en troens styrkeprøve og et bevis på viljen til forsakelse. I moderne tid reiser mange pilegrimer på enkleste måte, som vanlige turister, og veien sees derfor ofte ikke lenger som en sentral del av ferden.